Jeg setter sammen bilder og ord og får meninger. Meninger og vilkår, ting å huske å sette pris på. Som at jeg har et hjem jeg er trygg i. At jeg har mennesker rundt meg som ser til at jeg har det ålreit, også på dager jeg har det litt mindre greit enn greit er.
De trygge rammene hjelper meg til å være her. Ønske livet, til og med. Ha det bra og oppleve livsglede innenfor gitte rammer: nettopp det som var målet mitt da jeg skulle skrives gradvis ut fra sykehuset.
Her på «den andre siden» har jeg mine samme utfordringer, men jeg har dem på en måte som gjør at jeg kan håndtere det kaotiske og kjenne at alt er nesten helt bra og noen ganger fantastisk – bare ved at jeg takler det som er livet mitt, at jeg har noe meningsfullt i hver dag og at jeg nå som før har mitt fantastiske hodet, på mange måter. De tingene som kanskje er typiske for autismediagnose, men som samtidig gjør noe ved meg fint, ja fint i regi av å være bare meg. Som går all in og gleder seg over små ting, ja den minste detalj. I mine detaljer bor ikke djevelen, men englene. Jeg ser alt det gode – som kan gjøre alt ekstra bra. Jeg verdsetter hvert komma som blir til komma, strek og et smilefjes.
Jeg åpner en dør og går ut i dagen så godt som hver dag, og jeg vet: at det stort sett er trygt og bra i «basen min» – altså leiligheten, når jeg lander der mellom svev og noen ganger fall. Takk, tross alt, ja tusen takk.
aspergerinformator.com 