Jeg var på butikken på onsdag (i går), sånn som jeg pleier. Denne uka ble jeg så overrasket, fordi jeg selv føler jeg nesten er i sommeren fortsatt. Ute var det skikkelig sol og relativt god temperatur (omtrent 15 grader) – og inne på rema var det pepperkaker på flere hjørner i butikken samt et lass av pinnekjøtt. Jeg spøkte midt i dette «kultursjokket» til de jeg gikk sammen med: jeg som liker å være godt forberedt (noe som også er typisk for folk som meg som er på autismespekteret) OG hadde hatt et sånt vanlig kosthold med mer normal mat, kunne jeg spist meg gjennom mall julematen om jeg begynte nå og visst akkurat hvilke av merkene og typene som var av best kvalitet og som egnet seg godt til selveste julen.
Men spøk til side, det får meg likevel til å forstå – at selv om disse varene kommer altfor tidlig i butikken til at den store magien oppleves sånn som det hadde vært om de kun kom nært opp mot julefeiringen – så er det et faktum at vi er på vei inn i senhøst og vinter. Men i år, ja i år har jeg det helt fint med den realiteten også. Jeg tror det er fordi vi har hatt en skikkelig god sommer, med ekte varme og mye godt vær i lange tider. Også høsten har vist seg fra en varm og god side så langt. Jeg kjenner en mild bris over ansiktet og svarer med et smil. Sola stryker også over håret mitt, senest i dag. Det setter jeg pris på nå som den mørkere tiden også er i frammarsj, der døgnets dagslys er mer fraværende enn midtsommers. Da gjør sola vi har i dag, meg sånn ekstra glad – jeg setter veldig pris på den når den kommer på døgn som ved litt dårlig vær kunne opplevdes lysfattige og mørke uten sola.
aspergerinformator.com 