Hvorfor / derfor?

er jeg så dårlig på å sjonglere relasjoner, være i flere roller på en gang?

Andre tenker jo ikke på det som delte ting. Men for meg blir det delt, som om noe er grunnleggende annerledes så fort en jeg pleier samhandle med som nattevakt jobber om dagen for eksempel.

Eller når de menneskene jeg pleier å sende meldinger med på kveldene, har besøk slik at de er i en «annen rolle» enn jeg er vant med at de er som mest.

Jeg blir så ute av meg, klarer nesten ikke svare på noe – og jeg kan ikke forklare helt hvorfor? Det er akkurat som om jeg får alle inntrykkene i det andre besøket, og da får en slags overload og må lukke ned.

Dette kan ikke være normalt. Og jeg kjenner at det ikke er greit – jeg vil jo være grei, engasjert, interessert og ikke oppleve at menneskene jeg kjenner er annerledes for meg slik at jeg responderer annerledes og kanskje mer uforståelig? De er tross alt de samme selv om de snakker med noen andre akkurat da eller tenker på noe annet osv.

Det er bare det, at jeg ikke klarer å sette meg inn i situasjonen uten å få for mange bilder i hodet. Som en sånn film med ekstra hurtige bilder. Og litt hakkende støy, slik det blir om man spiller av levende bilder i raskere tempo.

Jeg vet at vi er mange med autisme som opplever å være sensitive. Likevel blir jeg litt sint på meg selv for at jeg er sensitiv for nyanser og inntrykk også fra steder jeg ikke fysisk er selv. Jeg kjenner meg sårbar på innsiden og kantede med knivskarpe vinkler på utsiden.

Likevel: nå er jeg myk, varm og glad. Fordi jeg greier å ha det bra på mange måter og fordi jeg evner å sette ord på det som stokket seg både der og da og etterpå. Da er jeg ganske begripelig i det ubegripelige. For eksempel sier jeg det til han som «ikke hører til på dagen» hva som skar seg i kommunikasjonen og litt om hvorfor og de som ikke fikk meldingene jeg normalt hadde svart ut får beskjed om hva som egentlig foregikk. Og jeg tror: de viktigste forstår så langt det går, ved hjelp av ord og å faktisk se hvordan jeg blir annerledes konstant – ikke bare en gang det skjer etter lyst og ønske, men hver bidige gang. Jeg er til å stole på, på god og vondt 😉