Det jeg liker skikkelig godt med jul, er at det er en tradisjon med faste rutiner som gjentar seg. De spiller seg ut og gir gleden gjenklang, gang på gang, for meg. Jeg har autisme (Asperger syndrom) og verdsetter ting som repeteres, som jeg vet hva innebærer. Noen med samme utfordringer liker ikke jul og høytider så godt fordi de er annerledes enn andre dager. Men akkurat høytid som jul, liker jeg – det er så mange faste ting som har vært sånn bestandig. Og nå kommer jula igjen! Med adventstid, lystenning, julekalender – ja i dag åpnet vi den første dagen i den fine tida for meg. Jeg håper ventetiden varer en stund, at jeg finner ro og glede, til å være i nuet og får bli der. For når det nærmer seg slutten, når 1. juledag er et faktum, blir jeg så engstelig. Da er det brått «nesten over», jeg blir kavete og usikker på vei inn i de «vanlige dagene». Som om avbrekket har vært så langt at det som var vanlig nå ikke er vanlig, før litt tilvenning igjen. Men man skal ikke ta sorgene på forskudd. I dag fryder jeg meg over alt som venter meg, oss. Ja, for meg er jul også å være sammen med menneskene jeg er veldig, veldig glad i. Jeg avslutter med et utdrag fra gammel blogg (datert på denne sag – 1. desember – år 2012.
«et verdensrom uten vegger
en vokter i hvert hjørne
en sjel i hver krokhenger seg i ørene
dingler bjelleklang
1. desember
smaker julepresang
pakker inn lyder i snø
snører nissesekker og er parat
teller julestjerner og finner én
i himmelen der er
jeg«
1. desember 2012
aspergerinformator.com 