Jeg er glad i julen fordi julen er tradisjoner. Selv om den bryter med faste vaner delvis, så er den noe kjent og for meg også kjært. De samme tingene gjentar seg, år etter år. Det blir variasjoner over samme tema.
Noen tenker at julen er vel ikke det samme for meg som ikke velger julematen, ikke spiser akkurat det samme som flertallet – verken av den ene eller andre julematretten. Men likevel: jeg elsker å sitte sammen med familien på juleaften, høre svoren knase mellom pappas tenner, kjenne en gjenklang som synger like bra i meg denne gang.
I helga som var, laget jeg selv julemiddag til gjestene mine. Det ble honningstekte epler og svisker, julepølser, sennepsglaserte medisterkaker, rørte tyttebær, surkål, mandelpoteter og brun saus av kraft og helmelk med et hint av dijonsennep. Det meste av dette er smaker som var da jeg var barn – riktig nok finspisset og oppgradert med for eksempel glasering – og minner jeg vil bevare og kjenner at gjør godt til alle som får. Takk for årene som går og likevel ikke: går over.
Jeg kan oppsummere: tradisjon tro og å være trygg i noe, gir meg mulighet til å ha det godt og flekse og skape nye juleminner vi kan ta fram igjen og igjen.
aspergerinformator.com 