Jeg tenker på at jeg er takknemlig for det vi kan og velger å gjøre for hverandre. Det kan være stort og smått, og noen ganger føler man seg som et viktig menneske bare av at noen vil hjelpe til med noe eller gi deg noe de ikke trenger lenger om du skulle hatt tingen der og da. Det er nesten mer magisk enn de ekte julepresangene, det folk som ikke kjenner hverandre gjør for den andre likevel. På tross og på grunn av sånt som ikke handler om at man må gjøre det. Bare goodwill og glede av å være til glede for oss selv og andre?
Det var fint å være i Ås i går på lørdagstur, og i Drøbak etterpå for ekstra julestemning. Der var julegatene tent og jeg var tent på alt som vi har i vente. Og også – er akkurat nå.
Jeg smiler nå, ser på adventsstaken min. Det er fire lys i dag. Og ansiktet mitt har et smil som nesten går rundt, akkurat som da sjefen så meg på jobb på fredag. Jeg virkelig er så glad for å ha gode, meningsfulle arbeidsdager. Og siden de er nettopp sånn, er også juleferie innafor og ålright – vel fortjent og tusen takk for at det har gått så bra tross bruddene i kroppen min osv. Jeg elsker hodet mitt for at det ser mening og verdi i alt det jeg faktisk kan gjøre.
Det er også så fint med de små forskjellene vi gjør med ord. Som å si hei når vi ser noen. Rose noen for noe. Kanskje noe man får til, eller bare prøver å få til. Si noe godt – som man faktisk mener. Derfor liker jeg de tingene jeg sier, fordi jeg er så elendig til å lyve at jeg vet at når jeg gir kompliment mener jeg dem fullt og helt. Håper du som får orda mine også ser det sånn at du våger å tro og stole på det fine ved deg. Kanskje kan innlegget være som et lite julekort fra meg? Med takk for alt som er godt og lykkeønskninger rundt jul og nyttår. Håper du har det bra! Hjertelig hilsen meg.
aspergerinformator.com 