Jeg tenkte å fortelle litt om sanseinntrykk jeg kjenner på i det som er min gode juletid. Det at jeg er sensitiv for ting, gjør ikke nødvendigvis at noe blir dårlig. Det kan også bli veldig bra, når man unngår overload og bare ser litt ironi over det hele og også sier fra før det går over the topp of the Christmas tree, hihi.
1. Ribba oser, surkålen dufter, åh jul så skjønt!
2. Røykvarsleren piper litt, klokka på ovnen ringer- det er straks servert!
3. Vi får sette oss ned, jeg gleder meg over det! Rundt et bord er jeg en del av fler!
4. Jeg hører bestikket klirre. Men det kan forvirre og gå litt på nervene om sausen blir skrapet skikkelig godt av så lydene liksom forplanter seg i porselen og bord. Da er det nesten bedre om noen bryter god bordskikk og bruker tunga litt!
5. Rundt et juletre sitter barn og voksne. Tralten går av seg selv. Noen danser med lakksko. Trippetitrapp! Oi, der var det kanskje også et tak i en pakke som glapp! ja, spenningen stiger. Noen klemmer mens de venter. Det knitrer i papiret. Fra peisen kommer annet knirk. Og noen roper: er det nissen som finns!
6. Samtidig kommer kanskje musikk og noen plystrer fritt.
7. Fra telefoner og juletre lyser stua av seg selv!
8. Med kaffekopp og dessert knekkes kanskje nøtter og twist-sjokolade er servert. Barneøyne gnistrer, livet smiler og papiret knitrer.
9. Midt i alt sitter kanskje en som meg. Da lander jeg gjerne, selv i voksen utgave går det godt an, å lande i et fang.
10. Praten stilner litt og stiger og synker og eg personlig finner meg selv igjen, sammen med tre og folk, ja kontakt med de rette element. Jeg kjenner at jeg lever og har det bra. Hjertelig godt, takk var det forklart godt nok?
aspergerinformator.com 