Hei hå, nå er et ikke jul igjen

Det er tilbake til hverdag, med det som hører med – og det er mye bra og meningsfullt1

Det betydde på den viktige men også litt vonde siden i går også legetime som stadfestet noe jeg mistenkte og som nå gjør meg trist over at er fakta og sannheten jeg må forholde meg til.

Samtidig minner jeg meg om sinnsrobønnen, den passer ekstra godt i dette og jeg er stolt av at jeg greier så langt det er mulig å akseptere det som er og leve her og nå. Ikke legge meg ned, ikke gi opp – bare leve til det fulle mens jeg er her på jorda. Det håper jeg jeg tross alt blir en stund. Prøve å rose meg selv, for at jeg i alle fall ikke legger ned. Plukket opp et gammelt bilde til innlegget med nettopp det før øyet, ja bevare øyeblikkene som med fotografi.

I dag skal jeg danse rundt et juletre i fantasien, tenke at det er juletrefest i hverdagen og at jeg deretter – etter endt arbeidsuke, kan oppleve familiestund igjen, ja det fine som jeg kunne ha mye av gjennom julen med besøk bort og flere ganger her hos meg. Da koser jeg meg, er i balanse, mestrer, kokkelerer, serverer – LEVER!