Broken body parts, friskt mot midt i også fortvilsen

Jeg ser kroppen endre seg når jeg og ryggmargen faller sammen. Skadene etter brudd i rygg har gjort meg kort. Det gjør at alt på kroppen, blir dyttet sammen og tar uvante retninger kontinuerlig – og nye ting skjer på den fronten hele tiden. Centimeterne tapes, måned for måned? Det gjør det vanskelig, ja alt blir og er vanskelig. Som å rekke opp. Som å bøye seg ned. Som å få klær som passer godt.

Likevel prøver jeg å tenke på framtiden – eller mest å være i framtiden, være innstilt på å leve dagene på jorda mens de er her. Gjøre det jeg trives med. GJøre bra ting for og med andre. Også tenke på hva som er ok å ha på kostlista og hvordan jeg skal få til hverdagen best mulig. La oss kalle det: friskt mot.

Arbeidsdagen har vært fin. I morgen skal jeg til den andre jobben, som for meg er utrolig inspirerende og givende. Jeg prøver å mestre.

Det går ganske godt ofte, tross også kroppen min. Men det er klart, det er ikke alt som sterke og friske mennesker kan, som jeg vil få til – noensinne. Likevel: jeg fortsetter å leve. Puste mellom slagene. Varme opp til en ny runde, kaste meg inn i ilden som mest er varmen – ja, jeg har det godt når jeg kan bidra der noe skjer – og der også hva som skjer er preget av at jeg gjør jobben min godt.

Jeg kan se at det jeg har i hodet mitt, kan være treffende og godt. Jeg trives og har det bra i skapende bransje. Jeg liker å tilberede, betjene, ja til og med å ta oppvasken.

Etter i morgen, er det helg. Da kommer mine kjæreste til meg på lørdagsmiddag. Og helga etter, ja da er det faktisk bursdagshelg.