Lykken er en fugl som ikke flyr forbi

…. men stille sitter her og er akkurat meg selv, ja jeg kjenner at jeg bygger rede til det som er viktig for meg. Jeg kommer ikke til å få egne unger noen gang, men nå virkelig setter jeg pris på å være tante og finner på ting jeg vil gjøre rundt tante-barna fremover. Ja, fremover, jeg vil være med fremover også. Men samtidig ser jeg ikke kjempelangt fra, nøyer meg med å være i det som er fint nå og innenfor rekkevidde, det man vet at man mest sannsynlig får leve til. Sånn som de to første bursdagene. Jeg har bestilt to spennende kakeformer for å lage personlig bursdagskake og jeg vil så gjerne bare… lage hverdager også. Lage hverdager med tante-middag og prat og alt som hører med. Ja, for vi hører med, alle sammen – også jeg som ikke har egen familie. Jeg er også et familiemedlem og noen ganger kan jeg kjenne: Det er skikkelig fint.

Samtidig kjenner jeg på at ikke alt er så lett for meg sånn dagleg, at det er ikke så lett for meg med endringer forhold til noe jeg hadde sett for meg. Da er strategien som funker å ta litt eierskap til endringen og gjøre noe selv utifra de endrede omstendighetene. Gripe både dagen og det som ikke kunne bli med noe annet. Tirsdag blir det derfor andre boller, og jeg kjenner meg glad for løsningen jeg lager.
Tirsdag etter jobb, kommer foreldrene mine nemlig på hverdagsmiddag som jeg har kost meg i helga med å lage kjøttbollene til. Da står jeg støtt og stolt på beina min med det som gav meg mening i en helg som ellers kunne kjentes litt stille og tom etter at det har vært så mye happenings og ting å tenke på både rundt bursdag og arbeidet som er i hverdagene. Dermed pasta, og jeg er takknemlig både for menneskene rundt meg som forstår at jeg trenger å gjøre litt mer enn «normalt» for andre og lykkelig over at jeg selv kan være en kvitrende fugl som takler livet, på sett og vis – også i vanskelige tider der noen man tenker på er syk osv. Jeg føler meg litt i beredskapsmgodus og kompenserer med å lage en buffer, en buffer som går ut på å gjøre ting i stedet for å bare gruble i det uvisse man ikke kan gjøre noe til eller fra.

Ja, så ut fra omstendighetene handler det om å gjøre sånn at det kjennes mest mulig bra og håndterbart. For meg tror jeg det er best da å ta litt eierskap, gjøre det ugreie også til en greie å gripe fatt i og forandre eller distrahere med konkret adspredelse. I dag blir det en tur ut til Ski storsenter, det kan bli fint – vi skal også innom frukt og grønt-butikken fra utlandet, ja det er nesten som å være på ferie det for meg, en svipptur til Istanbul. På kvelden samler jeg oss om Hver gang vi møtes på Tv. Jeg nyter også det at det er helg, for jeg trenger nok det jeg også – trenger å lande og sitte her på fuglebrettet mitt og betrakte alt som har vært litt på avstand – og samtidig helt innen rekkevidde. Det er alfa omega å ikke flykte men i stedet catche det vesentligste for oss, tror jeg.