Jeg tenker ofte veldig bokstavelig – det er også typisk for flere med autisme, og ikke noe ukjent fenomen når jeg snakker med andre som har asperger syndrom sånn som meg. På søndag da jeg så en film, fikk jeg en slik automatisk, bokstavlig tolkning. Det nye bildet ble sterkere og flottere enn de var i filmen, egentlig.
Det handlet om å gå ut av ekteskapet. Jeg så for meg kona åpne et klesskap, gjerne i entreen, og vandre rett ut. Gjøre seg fri fra det som hadde blitt for tungt å bære. Ja kanskje danse ut i våren med bare sommerkjole på, tross det kunne kjennes litt røft mot huden.
Av og til kan bokstavlig tolkning skape forvirring og også være slitsomt for andre når jeg gjør, og liksom henger meg opp i noe de ikke mente så bokstavelig. Men med dette fra søndag, ser jeg så klart også at noen ganger kan det å tolke bokstavelig og å se ting for seg i bilder, gi en ekstra dimensjon – på godt og vondt. Nå på søndag i positiv forstand: Jeg følte nesten at jeg – ja individet meg – vant en kinobilletther jeg satt på «hjemmekino» i stua mi, til en fantastisk verden!
