Jeg har bøker, masse bøker. Før gav det å lese meg mening med livet, på en måte fordi det ble et fristed SAMT en billett inn til andre mennesker. Jeg ble endel av samfunnet, forstod mer av andre mennesker for hver bok jeg leste, jeg oppfattet våre nyanser.
Nå føler jeg romanene, diktene og alt det andre jeg har lest for det meste blir en vond påminnelse om at jeg ikke trives med å lese og skrive annet enn blogg osv. per nå. Samtidig – det forteller meg også at jeg har blitt «bedre» til å være medmenneske uten å trenge å lese for å se og forstå menneskelige, sosiale ulikheter. Det har blitt enklere for meg å navigere i det sosiale landskapet.
Noen bøker, gleder meg nå også – ja, kokebøkene mine gleder meg 110 prosent! Jeg kjøper nye ganske ofte, og har alltid noen på ønskelista. Når jeg leser i de, får jeg både nyttig fagkunnskap om baking og kokkelering, og ideer til ting jeg vil trylle fram av stort og smått ved kjøkkenbenken min.
aspergerinformator.com 