Jeg blir litt forvirret av det bra og det mindre bra, det som funker så strålende og det som jeg ikke får til. Som kanskje en sosial greie som jeg ikke var en del av – eller rettere sagt, var den stygge ulven i. Hun som fikk blikk, var det fordi jeg sa at noe ikke var bra nok? Ble jeg hun som visste for mye til å få lov å passe inn?
Jeg rister litt på hodet, håret sitter godt på. Jeg dusjet i går ettermiddag og strammet min topp, som jeg fikset opp også i dag før en spennende arbeidsdag. Der jeg er nå straks og håper jeg leverer godt og vel – jeg har det så fantastisk fint i et pulserende, inkluderende klima ! – med arbeidsoppgaver og small-talk når jeg føler at jeg er innenfor og i det jeg er utenfor, så har jeg et fint humoristisk blikk på meg og situasjonen min!
Jeg navigerer rundt, kartlegger og surfer over gode vibber og fine intensjoner rundt meg, tenker på nuet og dagen foran meg. Likevel er det greit å se de andre dagene også, for det er det som er – er at de fleste dager er mer enn én ting tross jeg blir farget av å føle jeg er feil, ja det er dumt å trå feil og havne utenfor!
Jeg ser mot vinduet, husker refleksjonene av smil, presser de mot kinnet. Jeg tror, jeg tror at jeg tror på sommeren nå og at det aldri blir helt sånn kaldt i meg, sånn gi-opp-kaldt. Jeg kjenner varmen – farget av andres hjertevarme til og med – i brystet og lyse toner over hodet, akkurat som fuglekvitter. Med våren i anmarsj har jeg nå ukas siste, fine og viktige, ja nydelige arbeidsmål som gir livet mitt ytterligere ting å snakke om, fokusere på og utvikle meg med. Kvirrevitt og riktig god helg!
aspergerinformator.com 