BACK, back, back:
Jeg tenker på det som var. En sommerfugl lukket inne på sykehus, flagrende hir og dit eller fastspent i seg selv og seng, stol.
Var jeg ikke til å stole på? For meg selv og dermed ikke for andre – de måtte beskytte.
Tross jeg var et hinder for meg selv, en risikofaktor og kanskje en byrde for mange – jeg var visst verdt å verne om og se hva jeg har nå!
Play FORWARD:
Jeg er ikke frisk, blir aldri frisk og kroppen svikter litt og litt, likevel: jeg HAR et virkelig godt, ganske fritt og veldig innholds- og meningsfullt liv NÅ.
Så fant de tilbake meg, livets skatter sånn som jeg kan nyte dem via den som er meg, gjennom å beskytte og ta vare på meg som en ekte skatt da jeg ikke visste hvordan jeg skulle ha lov ti å leve, hva var jeg vel verdt?
Det vet jeg fortsatt ikke, men jeg vet at jeg fyller mine roller på jobb, at jeg er et menneske som snakker og er i relasjon med andre og at JEG selv opplever å ha det bra og være lykkelig.
aspergerinformator.com 