Jeg vandrer
i samfunnets begreper og ordforrådet vårt – før og akkurat nå.
Jeg stopper opp
i et kommentarfelt, håper på gode vibber mellom de som deltar, sånn helst helt uten nett-troll. Krysser fingre for mer «smileys» som viser forståelse, omtanke og glede av å være i dialog med hverandre.
Jeg klikker meg videre, surfer litt, trykker på å tillate cookies, smiler og ser for meg:
hjemmebakte kjeks å servere!
Sånn jeg kan dele
ut til noen jeg er glad i, kanskje en vertinnegave, god bedringspresang og/eller «slite med helsa»!?
Den gode stemningen
jeg brått kjenner, sprer seg
over leppene mine
Jeg ler:
en plutselig latter!
aspergerinformator.com 