Mandag nå igjen

Det er ålreit. Helt ålreit med mandag. Og ofte: kjempebra!

Men jeg skal fortelle en fortelling om meg selv i anledning mandag. Som viser det som kan være ugreit med hverdag etter andre slags dager. Det er ikke det å komme tilbake til hverdagen som er noe vrient egentlig, men det er skiftet. Alle kontrastene som ulike dager bærer i seg, av natur og av innhold.

Det handler om at man må omstille seg fra helg til hverdag og fra hverdag til helg osv. Og for bare to dagers skyld, er det liksom ikke så mye grunn. Så jeg rekker aldri ta det «helge-med-ro». Jeg trenger å være i samme rytme, bevegelse, opp minst like tidlig.

Samtidig blir jeg «smittet» av atmosfæren rundt meg. Kjenner på helgestemningen. Og det gjør da at jeg både kjenner meg litt feil og blir litt satt ut av å være i to ting på en gang. Jeg tenker jo mye på jobb og også på agendaen i mellom, det helg vil si for meg: gjerne et koselig besøk eller to! Og de planlegger jeg langt fram i tid, så alle sånne gode tanker er liksom helga mi uten at jeg greier det andre ser ut til å gjøre: bare være i nuet.

Det gjør ikke noe, men det gjør det tydelig at mennesker er forskjellige. Jeg med autisme, som også kan sette pris på helg fordi jeg også trenger det når jeg har så flotte arbeidsdager likevel ikke oppfører meg «helt som andre» i helga.

Men helga gir også meg andre rutiner, både «alene» og i samspill med andre enn hverdagen gjør. Derfor er det også omstilling å komme tilbake på jobb. Være klar til hva som helst. Som gjør meg lykkelig! Hihi.

Aner du mine blandede roller, det med at jeg egentlig har det bra men bare blir litt sliten av skillene samfunnet er bygget opp til, strukturen vi alle må forholde seg til? Som om jeg er status quo og alt annet… er omskiftende. Også skifter agendaen også for meg og jeg må bare holde ut, respektere dagenes forskjellighet – midt i min egen ulikhet.

Her er vi. Og jeg har hatt en bra arbeidsdag. I morgen er det legetime. Da må jeg snakke om beinet mitt igjen. Vurdere sammen med legen. Likevel: benbrudd lyver ikke. Det er enkelt for meg å forholde meg til, tross jeg tydeligvis lar også det være mindre vesentlig 😉 Ha en god mandagskveld!