Nå er varmen her. Jeg ser det spire, kjenner det gro. Etter dusj torsdag, gikk jeg ut i en litt tynn kjole for å sjekke postkassa. Da varmet det skikkelig i ryggen, av ei god sol. Jeg som var sikker på at det var ganske så friskt men likevel hyggelig å bare gå sånn når det var kort – men neida, sola varmet og jeg smilte til hun jeg gikk sammen med. Jeg sprudlet, pludret og kvitret som en annen vårfugl! Også er det så godt å se at den spirende våren i anmarsj får mange mennesker her i vinterland smålykkelige.
Inne har jeg også laget meg litt vår, med å brette servietter, gjøre meg flid, forberede i hodet påsketid med hva jeg vil pynte med i år. I dag var jeg en tur på storsenteret og kjøpte to små ting til påskehjemmet mitt.
Men ikke hver dag er sol. Derfor liker jeg så godt også, ja hver kveld, å tenne mine led-lys når mørket kommer krypende rundt klokka fem. Da kjenner jeg liksom Midnattsol eller noe. Ja, det å evne å lyse opp for seg selv og hverandre.
aspergerinformator.com 