…om vår, jeg kjenner: varmen. Sola i ansiktet, varmen i ryggen. Jeg er varm om hjertet også, fredagen har vært en supergod arbeidsdag. Jeg håper det kan vare. At jeg kan bevare alt som er bra.
Det er mange ting framover jeg gleder meg til. Påske med både familie-happenings her hos meg og to dager i påsken får jeg vært i arbeidslivet. Det har ikke jeg vært på helligdager før, mens samfunnet står mest stille. Jeg kjenner meg glad som en duracellkanin, tross jeg hopper litt varsomt med en krykke eller to på si.
Jeg skal senere i vår også på Oslo-tur relatert til arbeidet mitt og jeg skal markere pappas 75. års dag hjemme hos meg 2. april. Jeg skal se flagg vaie i vinden når vi går inn i mai du skjønne milde.
Jeg takker for en meget god arbeidsdag. Jeg smiler inni meg over å ha arbeidskollegaer som gjør meg mer bra i jobben min men også i etterdønninger og opptrapping til nye dager, oppgaver og meningsfulle dager.
Måtte påska bringe med seg godt og måtte jeg og du og alle andre kunne kjenne litt på våren, og jeg håper så inderlig stort på at jeg får være med over i høst, vinter og nye vårer. At ikke livet er helt over, tross jeg ofte ser meg falle.
I dag står jeg her, i stua mi nå, en tidlig fredagskveld. Etter å ha vært litt firkanta i kommunikasjonen nå nettopp kanskje. Eller kanskje ikke. Det er ikke godt å si hva som er vanlig og hva som er uvanlig. Jeg er bare: meg. På godt og vondt: og i dag tror jeg faktisk: på mest godt. Jeg har mestret dagen. Den har gitt meg faglig og sosial glede. God helg!

