Livet er en dans på roser, når ting går opp i hodet mitt. Når ting henger sammen. Når jeg kjenner mening i det små. Ja, alt er veldig ofte på detaljnivå for meg som har Asperger syndrom. Da jeg skulle ut å handle på onsdag, ble jeg så sinnsykt (unnskyldt uttrykket) glad da jeg hadde fått kuponger i Coop-appen og oppdaget at det var på et produkt jeg selv har på kostlista mi og hadde på handlelista for samme dag! Det gav meg mening og en følelse av klapp på skuldre for det jeg mestrer og orker å sette til livs etter nøye kaloriutregning 😉
Jeg ropte ut til hun jeg satt sammen med: livet er en dans på roser. Vi smilte sammen. Så kom et psykotisk rop fra gangen. Da kjente jeg: kontrastenes landskap, også en del av min virkelighet. Det å leve sammen med flere enn meg selv som har et liv som ikke er helt A4- ikke nesten engang.
Likevel er jeg så trygg i den som er meg og den som snakket fortvilet i psykose at jeg greier å være i det glade samtidig. Greier å sette pris på de små detaljene som ville gjøre handleturen fin med minus kroner syv!
Samtidig hadde jeg en drøss på lista, fordi jeg har så mange fine planer framover. Det er jo påske, gøy å lage til og ha besøk. Jeg skal pynte med porselens-egg og er selv: klar som et egg til å ha det mest mulig bra, smile til sola, servere appelsinfromasj kanskje.
aspergerinformator.com 