Opprydning

Det er 18. mai. Tid for å legge bort duken fra i går. Pakke sammen serviettene. Få flaggene på plass i boden. Markere: vel overstått, plassere sølvet trygt i eskene sine igjen. Og: håpe på en 17. mai neste år også! Og så – reise til jobb og ser hverdagen være tilbake, hverdagene jeg også omfavner med familien min – når de kommer på besøk og er her i det med meg.

Jeg tror, jeg tror jeg vil ha en festdrakt til neste sesong. Uansett – godt noe gikk godt i år, i det som galt er inni meg og litt utenpå. At noe kan funke. At jeg kan smile. Være litt glad. Ha glede av å kokkelere og servere!

Det er fint å sitte sammen når man skal spise. Det er fint å ha samtaler, se noe på tv etterpå akkopagnert av mer prat. Også når jeg er på litt gyngende grunn, ja kan føle meg litt sjøsyk av alt jeg baler med. Men jeg ror meg som regel i havn. Jeg er en surviver, også mot indre demoner. Bare så synd at det jeg har mer lit til dem og meg selv – da er det så vanskelig å rydde dem bort.

Jeg må heller prøve å lage meg dager – også festdagene – slik at jeg kan bære dem og være meg i dem. Greie å delta ute og inne.