Verden er et vakkert sted

…når man kjenner seg med. Føler seg inkludert, ønsket, ivaretatt. Jeg kjenner at jeg er på rett plass, også når jeg er på siden av samfunnet generelt.

Jeg er jo ikke noe a4 som surfer igjennom. Jeg bor et sted mennesker som trenger litt hjelp bor og jeg får hjelp til å leve og være meg.

Men når det er ivaretatt, da kan jeg være min egen helt. En «helt» som får til livet sitt, jobbene sine – og på jobb har jeg det superbra med kollegaer som viser at de er der og bryr seg også om meg – og generelt: virkelig har det bra.

Det takker jeg for, også er jeg glad for at andre kan se: at det er noe mening i dette livet mitt, at jeg har det så bra at det handler om livsverdi, en meningsfull tilværelse også midt mens jeg er syk og kunne kastet håndkleet.

Ja, da smiler jeg, sprudler og ler for ingenting jeg føler, føler jeg bare litt – det er sånn fullt og helt. Jeg er en champagneflaske uten kork, står i taket og danser opp ned!

(Ser du meg nå? Jeg håper det, for faller jeg ned, trenger jeg en hånd som fører meg videre med i livsdansen.)