Hverdag

Hvor ble det av setningene mine

Jeg har det så fint, likevel – så full av tanker, følelser at setningene uteblir. Det er lettere å rope uten bokstaver. Snakke uten ord. Smile med tennene, le med øynene, la håret danse på topp.

For ingenting med meg er delvis. Jeg er all in. Føler alt fullt og helt. Ekte usikkerhet, ekte kjærlighet. Et liv å leve, elske og bedra. Meg selv. Midt i alt. Men mest: omfavne det som gjør at jeg kan fikse å være her. Videre.

Takk for i dag, pappaen min, en venn for livet – for en riktig god utflukt sammen. Sammen for livet gikk vi der i hverdagen, på Smak av Italia, Istanbul, Normal og andre unormalt hverdagslige og veldig fine inntrykk å dele. Heia Norge i kveld, her: bilde fra Ski pepperkakeby. Se kjære leser, kult ikke sant med Nusa Stadion her i Follo. Ønsker lykke til i kveld, heia Norge, det var alt fra meg for i dag.

I morgen gleder jeg meg til med jobb igjen, prate, produsere, dele, leve – og gå i butikken med personalet mitt etterpå så uka går i boks.

Legg igjen en kommentar