Jeg skal skrive om ensomhet. Jeg tror ikke jeg har rett til det, egentlig - å skrive om ensomhet i forhold til meg selv. Jeg er jo ikke ensom, jeg har mennesker jeg er vanvittig glad i og også noen som er glad i meg. I tillegg har jeg folk rundt meg hele døgnet som… Fortsett å lese Når en pluss en bare er dobbelt opp av en og samme (meg på repeat, i evig søken etter å være ok?)

… av stammen . Den som lagde liv til meg. Uten familien min, hadde jeg ikke stått så sterkt som jeg gjør. Ville status nå vært liv laga i det hele tatt? Det undrer jeg på, men vidunderlig nok: Det slipper jeg å tenke på i dag. Akkurat i dag fyller jeg et halvt nytt… Fortsett å lese Heldigvis i nærheten

I flere år da jeg var på sykehuset, fotograferte jeg dukker. Jeg "var" også litt dukkene når jeg ikke fikk helt til å være meg selv. Jeg kunne uttrykke meg gjennom dem da jeg ikke var helt forståelig for andre. Dukkene ble konkrete - og kanskje bedre bilder til å beskrive innsida mi med enn… Fortsett å lese Throwback fra jeg levde i dukkeverden

Wordless Wednesday / ordløs onsdag #360) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)

I vinter var det mye snakk om snøkanonene som trengs på alpinstedene for å bringe snø til ski-folket og inntekter til turistnæringen flere steder i landet. Som sikkert en del har fått med seg hvis man har lest bloggen min eller fulgt meg i livet mitt "in real Life" over en tid, vet at jeg… Fortsett å lese Snøkanon, ismaskin

Jeg er på autisme-spekteret. Jeg opplever ofte å ha vansker når lyset er for sterkt. Jeg reagerer på andres mobiltelefonskjermer. De er stort sett innstilt til å lyse sterkere enn mine skjermer. Jeg har de nedtonet og da har jeg det bra. Jeg reagerer også på leselyset personalet hos meg ofte setter på for seg… Fortsett å lese Lys og mys v.s sol og skyggelue

Wordless Wednesday / ordløs onsdag #352) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)

Vi kan snakke om mur mellom mennesker og mur mellom det man får til eller får lov til og det man drømmer om og ønsker å få kunne gjøre. Noen ganger er murene høye. Barrierer å komme over. Andre ganger, kan de være lave, som på bakken på bildet her. Og det tar jeg med… Fortsett å lese Over muren

likevel verdt å minnes. Med gode besøk hos meg, bursdagsfeiring av ei 6-årig jente, kokkeleringer, bakverk jeg har laget som har gledet flere andre, tv-stunder, boklesing, turer både til fots akkurat her jeg bor og opplevelser på for eksempel Vestby og sentrene på Vinterbro/Ski. Gode telefonsamtaler og sms-sendinger. En meningsfull hverdag i det litt meningsløse… Fortsett å lese Februar, så kort du var…