Morgenrutiner

Mange med Asperger syndrom er avhengig av rutiner. Ting må skje i en viss rekkefølge. For meg, begynner ikke dagen før frokost. Før frokosten er ferdig, kan ikke dagen begynne. Jeg trenger ikke å ha spist, men det må ha vært frokost. Om jeg så bare har smurt en skive for å kaste den, er det frokost. Jeg tåler ikke at folk ligger lenge å leser avisa. Da begynner ikke dagen og jeg kjenner på en angst. Det er vanskelig å forklare. Og helt sikkert vanskelig å forstå.

Noen trenger også at glasset står på et bestemt sted, at maten ligger i en bestemt rekkefølge på fatet osv. Dette kjenner jeg litt på, men det er ikke påtrengende. Det viktigste er at alle skal ha hatt frokost. Jeg får angst når jeg hører at andre ikke har spist enda på dagen og klokken er for eksempel tre (15.00). Da har de glemt rutinene, rotet med rekkefølgen og ødelagt dagen. Den knuser og jeg har ingen kontroll og jeg føler at jeg mister grepet om de andres dager. De henger ikke sammen og er ikke logiske. Det er ikke jeg som har funnet opp måltidene! Likevel følger de ikke regelen, går ut av normen.

Det er totalt forvirrende. Og når jeg er forvirret, kjenner jeg på angst. Angst bor i kroppen min. Dette innlegget postes rett etter frokost en lørdag morgen. For først da har dagen begynt. Det kan høres rart ut for de som kjenner meg og for de som ikke kjenner meg. Det har jeg fått erfare.

Jeg har flere rutiner gjennom både morgenen og dagen. De er helt nødvendige for at jeg skal kjenne meg trygg. Jeg blir lett sint hvis noen ikke respekterer rutinene mine. Jeg mener ikke å være sint, men jeg blir det likevel.