April er måneden der det settes søkelys på autisme og Asperger syndrom verden over. I dag, 2. april, er verdensdagen for autisme. Jeg skal selvsagt bidra, fra innsiden. Jeg har lenge lurt på hvorfor puslespillbrikken er et symbol på Aspgerger og autisme. I dag fant jeg dette svaret:
«Puzzle pieces come in different shapes and sizes, representing the diversity of how Autism Spectrum Disorder affect individuals.»
Puslespillbrikkene blir også sett på som deler av et mysterium, som man jobber med å forstå til alle bitene passer og blir et bilde. Det er mitt håp for puslespillbrikkene jeg deler ut her som opplysning – at de til sammen bidrar til et bilde med økt forståelse. Brikke for brikke, innlegg for innlegg.
Som et ledd i egen forståelse og forståelse for de som jobber med meg, har jeg skrevet i en bok om hvordan jeg fungerer. Boken er delt inn i personlighet, kroppen min, intelligens og autisme. Da det kom til intelligens, lærte jeg at å legge puslespill handler om spatal intelligens. Det er ikke der jeg scorer aller høyest, men sånn midt på treet om jeg skal rangere min egen intelligens. Spatal intelligens handler om å se sammenhenger og knytte mønstre til hverandre, altså logikk. Der er jeg mester! Jeg legger to og to sammen. Men ofte får jeg åtte. Skjønner du?
Når det gjelder puslespill, trenger jeg at alt passer, og gjør det ikke det med en gang, faller jeg sammen. Jeg er livredd for at noen av bitene er borte og mangler. Til alle bitene passer, må jeg holde på med spesialinteressene mine. De hjelper meg å holde meg rolig.
Jeg vil fortelle litt om spesialinteresser. Noen med Asperger har litt sære interesser (i andres øyne), er intense når de holder på med dem og vet veldig mye om dem. Det er ofte ting andre ikke bryr seg om, som vi kan tilbringe timer og år med. Jeg har både interesser som er litt sære og som mange har til felles med meg. Foto og skriving kan mange realitere seg til. Mange kan også relatere til min dukkesamlingshobby. De går bare ikke like mye opp i den som meg. Jeg er helt inni reklameannonser også. Jeg MÅ lese alle ukens kundeaviser på Internett. Gjerne mange ganger. Svært få bryr seg om at leverposteien koster 13 kroner på bunnpris om de ikke skal ha leverpostei og kanksje aldri skal på Bunnpris. Den var ovnsbakt og med tre smaker.
Jeg skjønner at ikke alle bryr seg, men klarer ikke å leve etter det i praksis. For meg er det viktig. Jeg må lese meg opp. Jeg skal ikke ha noe mat, men jeg må fortelle de rundt meg at det koster bare 13 kroner. Det er slik jeg takler å delta i smalltalk. Jeg forteller det jeg har funnet ut. Hva i all verden skal jeg ellers snakke om, som vi har til felles og kan måles så konkret som priser? Været er jeg ikke spesielt interessert i. Jeg liker at det snør og regner, men få har det til felles med meg. Da er det vanskelig når min glede ikke gjengjeldes og det oppstår en stillhet. Været jeg liker, kalles dårlig vær. Hvorfor er noe vær dårlig og noe vær fint?
Det er 15 kroner for Nidar-platene på Rema 1000 denne uken. (Det har vi felles).
aspergerinformator.com 