Tur til det normale

Noen ganger, er det noen som trekker i meg. Noen som vil noe. De vil bare ha en vanlig dag med meg. Men vet du, jeg har ikke vanlige dager. De kan ikke bestilles. Skjønner du tegningen, kartet, landskapet om du vil, som bare består av rutiner og impulser?

Mange med Asperger syndrom har, til tross for at vi har mange rutiner som må følges opp, tilsynelatende plutselige sammenbrudd, såkalte meltdowns, og noen av oss sliter med impulskontrollen. Det kan skade både oss selv og andre.

Vi opplever dette mest når vi er i stressituasjoner eller blir utsatt for mange inntrykk. Du tror kanskje du gjør noe hyggelig når du ber meg med på kino, men sannheten er at jeg blir fryktelig redd. Jeg blir redd for pengene som skal brukes på billetten. Jeg blir redd for popcornet i salen, som jeg ikke skal spise men ser andre spise og situasjonen der jeg skal smile til stolte barn som bærer store begere med popcorn. Hva om de snubler og skriker? Jeg skvetter.

På veien inn i kinosalen, på Colosseum, er det en kafé ved toalettene. Går du på do, kan du risikere at jeg tenner på meg selv med et av telysene imens. Kanskje knuser jeg et drikkeglass for å skade meg.

Nei, vi kan ikke ha en vanlig kinokveld. 

Men hva med en filmkveld hos meg, undrer du. Har du engangsservice? Har du kostlisten min slik at du vet akkurat hva jeg skal ha når? Tåler du at jeg ikke spiser noe annet? Kan du rydde stua fri for alt som kan knuses? Kan du ha øynene festet på hendene mine hele tiden?

Nei, vi kan nok ikke se på film hjemme hos deg heller.

Om vi kan dra på shopping? Der er det alle utstillingsvinduene. Jeg drømmer om å løpe tvers igjennom ett og få glasskår overalt. Jeg drømmer også om å velte en hylle med olivenolje i butikken der de selger dyrere olivenolje og krydder.

Nei, vi kan nok ikke dra på shopping.

Om vi kan gå på kafé? Kaffen din er varm og jeg kan komme til å velte koppen over meg. Jeg kan også komme til å velte den på mennesker som skremmer meg. Jeg måler også kropper og sammenligner menneskene med hverandre. Om noen er veldig store, blir jeg redd når jeg ser de drikker varm sjokolade.

Søndagstur da, det må vel gå bra? Jeg rister på hodet. Vet du ikke at fuglene synger ukontrollert nå om våren? Eller at det er hundeeiere som stiller spørsmål om man hilser på hunden deres? Og som kanskje lurer på hva vi gjør der ute, uten hund, hvis ikke været er bra? Ikke vet jeg.

Det er best å bare være her. Er du her?