Internett på godt og vondt

With the advent of the Internet, an autistic community has formed and helped overcome our isolation. We now know that we are not alone. Even those of us who are non-verbal may be able to express themselves in writing.

Sitatet er fra http://www.autisticminority.org/autism/ og skildrer hvordan Internett drar oss ut av isolasjonen. Men Internett kan også gjøre at vi slutter å gå ut. Fordi det er enklere med denne kommunikasjonen, trenger vi ikke lenger den der vi blir misforstått i konstant og holder oss inne.

På en vanlig dag, kommer jeg i klemma med menneskene rundt meg. Det kan begynne med at en nattevakt sier «Ha en fin dag.» Det kan ikke han bestemme, og det forteller jeg han. Jeg ser at han ikke forstår. «Hva sa du?» spør han.

Disse menneskene er også på Internett. Det er ikke bare aspergere der. Langt i fra. Det er alle og enhver. Internett lar meg bli kjent med mennesker som ikke helt hva de går til når de snakker med meg. Det kan skape problemer på sikt, med at de forlater meg, sletter meg fra vennelista, blokkerer meg som om jeg ikke finnes og gud vet hva. Jeg er for mye for dem. Det er enklere å ikke ha meg på lista.

Hvordan kan det være slik at jeg finnes den ene dagen og ikke den andre, i deres verden? Er det så lett å bare trykke på knapper om at man ikke lenger liker og i stedet blokkerer? Da går jeg meg vill i Internett-tomrommet. Jeg synes det er merkelig at man kan være venner den ene dagen og ikke den neste.

Sosiale medier forvirrer meg altså, men er noe av den eneste kontakten jeg klarer å ha. Der kan jeg snakke om spesialinteressene mine, det er egne grupper for dukkene jeg interesserer meg for, og jeg kan også skrive om ting som jeg ellers ville hatt vanskelig for å si fordi de egentlig ikke er naturlige for meg. For eksempel kan jeg si sov godt der. Det er som jeg har skrevet før en kommando jeg ikke kan forholde meg til. Ingen oppdager reaksjonen min på nett. Jeg kan bare svare med samme mynt. Det er så lett. Samme med klemmer, som jeg ellers sliter med, de er enkle å dele ut i sosiale medier. Klem!

Internett lar meg også daglig se mennesker oppleve hverdagsgleder jeg ikke er en del av. Da kjenner jeg meg utenfor og annerledes. Jeg går ut av Internett litt og fortsetter i dagen min. «Nå skal vi se,» sier en person som skal gi meg mat. Hva skal vi se? Det var bare et uttrykk. Jeg henger meg opp. Jeg ser ingenting. Alt er som vanlig, bortsett fra at personalet glemmer å ta av meg teppet så det kommer i veien når vi skal ordne til maten. Jeg blir sint! Alt er rutine, det er bare å ta av meg teppet. Husker de ikke det?

Så går jeg inn i Internettet. Der jeg kjenner noen som er som meg. Vi snakker litt. Og jeg hører musikk via Spotify. Dancing in the dark med Bruce Springsteeen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s