asperger syndrom

Fine dager

Hva er fine dager, når man har Asperger syndrom? De er mye av det samme som fine dager er for andre, men lista ligger litt lavere. Jeg trenger ikke den beste maten, sprudlende champagne, den råeste filmopplevelsen eller et hyggelig grillselskap. Jeg kan godt være alene. Det jeg ber om er ro og trygghet og forutsigbarhet og rom til å være meg.

Tenk deg at vi bygger et hus der det rom for meg. På døra står det Helenes rom. Innenfor døra er det gyngehest for det har jeg aldri eid og det tror jeg kunne vugget meg i ro. Jeg vil også ha en huske i taket og Pepsi Max på drikkeflaske. Du banker på døra for å si meg noe. Vi hører sammen.

Andre fine ting, er å kjenne sjøsprøyt, dele en tanke, spre et smil, høre deg si hei til MEG. Det handler om det lille livet. Et liv jeg kan ha kontroll over, innenfor visse rammer. Noen synes rammene mine er rigide, men jeg trenger dem. Jeg er ikke så fleksibel i tanker og adferd. Men jeg kan ha det fint, likevel, med å gjøre de samme gjentatte gjøremålene. Jeg fotograferer dukker og leser reklame. Holder det?

Se for deg Legoland. Jeg kunne tenkt meg en slik virkelighet, der jeg kunne gå i et fantasiland og sette på ekstra klosser når JEG var klar for forandring. Jeg tåler endringer, men de må skje gradvis. Derfor bygger vi opp en tilværelse for meg som skal være mer forutsigbar. Men det er ikke alltid så lett på sykehus, særlig ikke om sommeren. Det er mange nye ekstravakter og rutinebrudd å forholde seg til.

En fin dag, ville vært helt uten ekstravakter og vikarer. Men man skal ikke ønske mennesker bort. Så fort jeg gjør det, tenker jeg at de dør og begravelse er ikke en fin dag, stort sett. Det innebærer en omstilling til at en person man brydde seg om ikke lenger er der. Og den som nettopp var der? Det er som om det skjer en logisk brist. Jeg vil ha ting logisk. Plutselig død er ikke logisk.

En fin dag for en med Asperger syndrom er heller ikke bryllup eller dåp selv om jeg prøver å innbille meg at jeg ønsker å delta i dette. Det er for stort, for vakkert, for fint. Jeg trenger rolige dager, uten for høye krav eller bryllupskake lag på lag.

Legg lista i huset passe høyt. Gjerne på gulvnivå. Jeg lovet deg aldri en rosenhave, er et godt eksempel, om man vrir på det til: Jeg ønsket meg aldri en rosenhave. Jeg ønsker bare noe lite jeg kan håndtere, som et rom med fire vegger, akkurat passe takhøyde og en huske dinglende. Jeg ønsker meg ikke det store livet, men de små detaljene som holder meg fokusert, som ei dukke foran kameraet. Jeg teller lukkertid.

Reklame

6 kommentarer om “Fine dager

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s