Jeg ville foretrukket å leve i et land som ikke eksisterer. Kall det Fantasia, et sted jeg trenger ikke føle ansvar og alder spiller ingen rolle. Jeg vil være i et slikt land, laget av fantasi og med meg som en Gud som hadde styringen på alt som skulle skje og ingenting uforutsett skjedde, noensinne. Men det er ikke sånn verden er, ikke vår.
Jeg ville vært i en annen tid, på en annen planet, i et annet område. Helt fra jeg var liten og lot som jeg snakket et annet språk på matbutikken Lisa på Skedsmokorset, ønsket jeg meg vekk til ingenmannsland og prøvde å fremstå annerledes. Jeg VAR jo annerledes, da måtte de rundt meg forstå det! Jeg snakket tullespråk høyt til handlevogna. Hørte du meg?
Men så begynte jeg å glid vekk, inn i veggen. Jeg ble stille og sjenert. Jeg var «bare» litt sjenert; sky. Jeg assosierer og ser jeg ut på himmelen. Det er høstfarger nå, under skyene, og vi dusjer i regnet. Vi lever her på jorden, inkludert meg selv. Jeg er bare litt annerledes enn deg og trenger hjelp og forståelse. Jeg tror det er ok hvis…:
Har du plass til meg? Er dette setet på trikken virkelig ledig? Kan jeg sitte der, og vil setet da være besatt? Jeg er redd for å ikke finne igjen meg selv i mylderet av mennesker. Jeg og mange med Asperger syndrom sliter ofte med å finne vår egen kroppsdefinisjon. Mens vi sitter der ønsker jeg at vi snakker om reklame for noe jeg ikke skal kjøpe, som geléhjerter i løsvekt på Europris. 6,90.
Jeg trenger ikke at noen elsker meg. Jeg trenger bare å vite hvor jeg er. For å vite, må noen fortelle meg hvor jeg er. Vi forsøker:
«- Helene, du er på lukket avdeling. Mer fastlåst og konkret kan det ikke bli.
– Ok, men hvor er følelsene mine?
– Følelsene dine ligger utenpå huden din, Helene, som frykt og skam, og sånn slanker du deg vekk fra livet du kunne levd, kalt Anoreksia Nevrosa.
– Virkelig?
– Nei, det er bare i fantasilandet (lukket), ikke ute i samfunnet. Jeg vet ikke hvor du er i hodet ditt. Du så ut til å alltid være på vei til noe eller noen, da du levde blant oss. Nå må du sitte stille, er ikke hjemme i egen kropp og stenger verden ute.
– Virkelig?
– Ja.»
Jeg nikker og skjønner bildet men: Det er så mange mennesker her, og jeg forstår dem virkelig ikke! De ønsker seg mange forandringer, som stadige jobbytter, høyere lønn og nye utfordringer, en finere leilighet og ny stasjonsvogn å trille videre med.
Jeg er ikke her, der. Jeg slanker meg vekk igjen, til virkeligheten og bort igjen. Hei, hade. Det er mange mennesker der ute, og jeg finner meg ikke igjen på kartet.
P.S IPad ber om tillatelse til å bruke plasseringen min. Altså er jeg her, Ullevål hospital.
aspergerinformator.com 
Javel, du er på lukket avdeling, – der vil jeg tro du kan føle deg trygg . Og du fyller plassen din, altså ER du der. Jeg ser deg for meg: den tynne, lille kroppen inne i en stor sky av tanker. Tanker som du samler sammen og klikker inn på skjermen din, før de sendes ut i verden og treffer «oss andre»….
LikerLikt av 2 personer
Takk for en fin betraktning. Den likte jeg. I morgen skal vi ta EKG og jeg spør: Kan ikke jeg og den lille kroppen få være i fred? Jeg er veldig angstfylt nå.
LikerLiker
Håper det går bra med deg i morgen, dvs. i dag….jeg har hatt noen nattevåkne netter, nå. Det fine med å måtte ta den utfordringen i dag, er at du kan slappe av etterpå, så det håper jeg du kan bruke som enslags trøst.
LikerLikt av 1 person
Selv er jeg også nokså mye isolert, i min lille leilighet. Ut av leiligheten beveger jeg meg med svært mye motvilje og angst, så det tar meg ekstremt lang tid å komme meg ut av leiligheten, hvis det er noe jeg ønsker å være med på. Enten det måtte være å dra på kino, en eller annen kunstutstilling, eller være med på handleturer, så er det en kjempeovervinnelse hver bidige gang. Det er det nære som er verst, for meg, sånn at så raskt jeg har kommet meg unna nærmiljøet, så går det mye bedre. Nå er jeg sulten, så nå må jeg finne meg ett eller annet å spise, og det må være lettvinn mat, så nå blir det brødskiver med noe på, eller knekkebrød med brunost.
LikerLikt av 1 person
Lykke til med maten der hjemme du er. Setter pris på ordene dine
LikerLikt av 1 person
Tenker på deg gode venn.<3
LikerLiker
Takk for det, Marit. Tanker er fine noen ganger. De kan tenkes hit og dit.
LikerLiker
Har det gått bra med deg i dag? Håper det gikk fint med EKG’en din.
LikerLikt av 1 person
Hei Hanne! Det gikk bra med EKG. Takk som spør. Jeg svarer. Og blogger videre i morgen.
LikerLikt av 1 person