Skal jeg sterilisere meg?

Jeg snakker ikke om sterilt utstyr for å holde meg ren, men om sterilisering med alt det innebærer. Et fysiologisk inngrep i kroppen min som gjør at jeg aldri kan få barn, selv ikke om noen voldtar meg. Jeg kommer nok ikke til å ha noe forhold av den art frivillig eller selvmotivert, men hva hvis noen en gang bruker kroppen min og resultatet er etter ni måneder et barn som skal gå den samme veien jeg har gått? Tenk om det ble en lita jente, hvis oddsen for at barnet får ASD er over 70 prosent?

Misforstå meg rett, det er mange goder ved å ha Asperger syndrom. Jeg er direkte, ærlig og sann, tror jeg. Jeg er kreativ, observant, intelligent, ser detaljer og kan fordype meg lenge i noe andre ikke bryr seg om. Jeg kan bry meg katten om hva andre føler for som å ha en karriere og være anerkjent i samfunnet. Jeg trenger det bare ikke. Heller ikke å dele en flaske vin med kjæresten jeg kanskje kunne hatt eller å dra på SPA-hotell med venninna. Nei, jeg trenger det ikke og ønsker det ikke. På SPA er det ofte noen som masserer kroppen din for en slant. Jeg ville hatt betalt om jeg skulle dra på SPA! Det noen kaller luksus, avskriver jeg på grått papir.

Massasje er ikke noe for meg. Heller ikke samliv. Men tenk om, hvis om atte, noen forgrep seg på den spede kroppen min… Ville jeg da kunne være i stand til å ta vare på et barn med slike utfordringer jeg har? Å ta vare på et barn alene ville være utfordrende nok i seg selv, men et vakkert Asperger-barn som trengte tilrettelegging, ville jeg klare det? Eller ville barnet late som at alt var bra og lure selv meg, og til slutt lure seg selv inn i en labyrint det aldri ville finne veien ut av? Vil jeg gi et barn et liv uten en mor som kan ta vare på seg? Da må jeg vite at det er en far der. Det trenger jeg å vite. Hvordan vet man det?

Slik sitter jeg og tenker i dag. Jeg burde kanskje sterilisere meg; stenge alle mulighetene for familieliv på den naturlige måten ute. Er det verdt et bloggoppslag? Kanskje ikke, men jeg våger meg på å poste det likevel. Les det (les; meg) med respekten du har for mennesker som har det annerledes enn deg. Innlegget er satt på spissen, til ytterste konsekvens. Det er MIN virkelighet. Min suicidale virkelighet.
Jeg mener ikke å drepe et barn, men å gjøre meg selv ute av stand til å få behandle noe så dyrebart og vakkert som et barn kan være. Jeg frarøver meg selv min barndomsdrøm: «Mamma, når jeg blir voksen skal du passe barna mine mens jeg går på møter.» Jeg hadde alt klart for meg. Nå er jeg klar for skrinlegging og «unnskyld at jeg er til».

Advertisements

12 thoughts on “Skal jeg sterilisere meg?

  1. Det ville ikke jeg gjort. Du vet ikke hva fremtiden bringer. Og sjansen for at du får et helt vanlig barn er mye større enn du tror. Jeg vet ikke hvor du får den statistikken på 70% fra, men jeg tror neppe den stemmer. Kroppen er din, og det er du som bestemmer, men det er mange som har asperger syndrom som både er gifte og har barn. Husk at hvis du blir sammen med noen som ikke har asperger, en eller annen gang, du skal ikke se bort i fra muligheten til det, i fremtiden, så utgjør du bare halvparten av arvematerialet uansett. Jeg tror kanskje det ville vært lurere av deg å få tak i prevensjon, men dette er bare min mening, og det er som sagt din kropp. Kommer tilbake når jeg har fått tak i litt statistikk hva angår arvelighet. 🙂 Skal titte litt på internett og se hva jeg finner. 🙂

    Likt av 1 person

  2. Takk for at du deler dine tanker og følelser, Helene!
    Du skriver så nakent, uten kamuflasje..
    Ord som kommer innerst fra sjelen.

    Du har så egeninnsikt, og du er så intelligent.
    Du har en så sterk egenskap i å kunne ordlegge deg!
    Selv om jeg får tårer i øynene når jeg leser,
    så forstår jeg deg og din hverdag og ditt liv
    bedre og bedre for hver dag jeg får bli kjent med deg.

    Du forteller, på den måten du gjør!
    Vi tar imot.
    Og jeg tar imot med åpne armer,
    og forsøker å gi forståelse og nestekjærlighet tilbake.

    Takk for at du inviterer oss med inn i din virkelighet.
    Jeg tåler ordene, selv om de er såre å lese.
    Men jeg forstår deg.

    Jeg takker deg, Helene, for at du er til!
    For at du er den du er!
    For at du deler din verden og virkelighet med oss.

    Klem

    Likt av 2 personer

    • Tusen takk! Jeg prøver virkelig å være ærlig og oppriktig og gi en blogg som er et stykke meg, et stykke fra én med Asperger syndrom. Jeg kan bare være én, men jeg er her og jeg skriver. Og sånne som du er flinke til å lese. Det betyr noe. For oss.

      Likt av 1 person

  3. Jeg tror ikke du bør tenke på den avgjørelsen pga dette. Jeg er mer bekymret for hvis du sier at du ønsker deg barn pga din somatiske helsetilstand. men pga det psykiske, du må tenke på at barnet arver fra far også 🙂 men du måtte bære det fram og det tar på den fysiske helsa 🙂

    Likt av 3 personer

  4. Jeg tenker nok at du med din fysiske tilstand verken kan eller bør bære fram et barn. Men sterilisering er jo langt mer enn selve inngrepet, og det vet jeg du har mange tanker om selv. Kanskje dette er mest et tankeeksperiment ?

    Likt av 1 person

  5. Viktig tema og refleksjoner. Har selv AS og gjør meg en del tanker rundt det samme temaet. I tillegg til AS har jeg andre psykiske utfordringer så i mine dårligste perioder har jeg nok med å komme meg selv igjennom dagene og ser at det ikke vil være realistisk å kunne ta meg av et barn. Takk for det du deler med oss lesere

    Likt av 1 person

  6. Jeg steriliserte meg etter barn nr. 2. Da hadde jeg fått bekkenleddssyndrom og den har jeg fortsatt.

    Når jeg ser meg rundt i verden er det svært mange mennesker jeg synes burde sterilisere seg og aldri fått barn. Min mor burde sluttet etter barn nr. 1. Andre burde ikke fått noen i det hele tatt.

    Hvorvidt man har asperger er helt uvensentlig for hvorvidt man burde/burde ikke ha barn mener jeg. Det er vel heller graden av autisme og/eller andre lidelser som teller.

    Og så tenker jeg at om folk ikke er så interesserte i å ha barn så burde folk slutte å presse dem. Jeg tilhørte en religion som er fæl til det. «Kvinnens hovedoppgave er å være mor og hustru» er det jenter lærer fra de er små. I perioder presses man også av storsamfunnet. I Europa er det et økende trykk på kvinner av «riktig» etnisitet. Det skrives om lave fødselstall og mangel på folk til å ta vare på framtidige gamle. Avisene uttrykker bekymring for at kvinner velger bort det å få barn. Men det er egentlig ikke noe problem å få nok mennesker til Norge og Europa. Folk er det nok av i verden.

    I bunn og grunn tenker jeg at langt færre burde få barn og at man burde ha en øvre grense for hvor mange barn man kunne få.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s