Jeg har så mange masker, at det er vanskelig å vite hvordan jeg er. Jeg har så mange identiteter at jeg ikke vet hvem som er meg. Jeg hører stemmen min si Hei, det er Helene. Det har mamma og pappa bestemt fra øyeblikket jeg kunne puste. Jeg puster ut og setter meg ned. Pause. Jeg trenger ikke være noen, akkurat nå.
Jeg er noen ganger Helene forfatter, noen ganger Helene pasient, noen ganger Helene-veldig-smart og noen ganger Helene-forstår-ikke-noen-ting-av-denne-samtalen! Ordene blir rett og slett borte, men jeg ser at du former dem med munnen din.
Jeg forsøker å forme en identitet, som den jeg er, med de utfordringene og styrkene jeg har. Mange med Asperger syndrom sliter med å finne seg selv. Jeg jobber med profesjonelle som finner styrkene mine, men de har jeg jo allerede sett! Jeg har hatt fotoutstilling og skrevet bok. Jeg har vist «meg» frem. Det er bilder og ord jeg KAN. Jeg skaper liv i og av dem. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Svakhetene mine, bygger seg mye på det sosiale plan. Det var så mye lettere før, da jeg kunne gjemme meg bak studentermaska. I tre år kunne jeg si til alle som spurte hva jeg drev med: «Jeg studerer journalistikk ved Høyskolen i Volda». Og responsen var alltid den samme: Da ER DU flink på skolen! Det er nemlig vanskelig å komme inn. Jeg smilte beskjedent. Det falt i god jord. Det gjorde ingenting at jeg manglet ord da! Det passet seg sosialt å være stille, smile beskjedent og bare være til.
De som roste meg, visste ingenting om at jeg knapt var på forelesninger, ikke lagde meg mat på kjøkkenet og kuttet meg til blods hvert ledige øyeblikk, til og med på do på høyskolen med papirkniver kjøpt i studenterbokhandleren, før jeg svelget et par Vival, bare for å holde ut en radiosending. Jeg var journaliststudent! Det var alt de trengte (ville?) vite.
Jeg prøver å lene meg på styrkene mine, og en dag skal jeg være som Pippi, verdens sterkeste jente. Det beste med Pippi, er at hun skjønte at det ikke er plass til hesten hennes på et A4-ark. Hun måtte tegne på gulvet. Jeg elsker den jenta og jeg liker å sitte på gulvet. Jeg tror hun – Pippi – lever, inni meg mens Astrid Lindgren er død. En dag kommer Pippi ut og sier «Her kommer faktisk jag,» – kanskje som en bok til.
Jeg tar en identitet ekstra når jeg låner fra det svenske språket og litteraturen. Du och jag, Emil. Så går jeg inn i snekkerboden min og fotograferer dukker. Knips! Jeg er Emil nå! «Emiiiiil!»
P.S Jeg liker svensk jeg kan identifisere meg med, og japansk vi ikke skjønner noe av. Hva med deg?
aspergerinformator.com 
Jeg liker også svensk og Pippi og Emil! 🙂
LikerLikt av 1 person
Jeg vokste opp med Barna i Bakkebygrenda, Pippi og Karlson på taket. Astrid Lindgren kunne skrive, hun, både for barn og voksne. Som lærer vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har lest Brødrene Løvehjerte høyt for elevene, – ledd og grått sammen med dem. – Og det skulle ikke forundre meg i det hele tatt, – om du har en Pippi inni deg!
LikerLikt av 1 person
Takk Eva!
LikerLiker
Eeeemil. Mamma sa en gang at det hadde passa til meg. Emil eller Dennis. 😛 For jeg fant på så mye rart
LikerLikt av 1 person
Kjære Helene!
Takk for at du deler dine ord, følelser og tanker med oss!
– Jeg ser deg, jeg ser dine sårbare sider,
og jeg ser dine sterke sider!
Og som du skriver;
«Jeg forsøker å forme en identitet, som den jeg er,
med de utfordringene og styrkene jeg har».
– Og det gjør du så utmerket godt, Helene!
Du deler av deg selv, ditt innerste, hver dag, gjennom bloggen din.
Du kler deg naken for oss i bilder og ord!
Du forteller fra ditt innerste.
Dine styrker, og der du er mest sårbar.
– Og jeg smiler til Pippi Langstrømp, og synger med!
«Har du sett Helene, flinke kreative Helene?
Har du sett hun formidle, for hun formidler jævli bra!
Dette er Helene, flinke, supre, skjønne He’l’ene!
Har du lest fra Helene?
– Ja for hun skriver veldig bra!»
Takk for at vi får ta del i din verden!
Emil, Pippi og Helene!
Et fint trekløver!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for en fantastisk kommentar!
LikerLiker
Det der med skolen kjenner jeg så godt igjen, egentlig.
Fysisk var jeg jo på forelesning, men ikke mentalt. Var i min egen verden.
Liker engelsk, svensk, japansk og finsk. Kan ikke et ord japansk, men litt finsk.
Vokste opp med Pippi og Astrid Lindgren generelt, så nå får jeg lyst til å finne frem bøkene igjen. Ser Brødrene Løvehjerte ble nevnt her. Elsket den boka.
LikerLikt av 1 person
Jeg kan noen ord på Japansk. Suzume betyr spurv. Sho betyr å fly. 🙂 Jeg elsket både Brødrene Løveherte og Mio Min Mio. Og Emil og Pippi bor i hjertet mitt. I morgen skal Emil få fotografere og Pippi løfte en byrde.
LikerLiker
Da har jeg lært noen nye ord på japansk. Jeg visste ikke det.
Mio min Mio var fantastisk. Må bare finne de bøkene. Er sikkert på biblioteket, men jeg vet ikke om jeg kommer meg dit. Er kanskje ikke så langt målt i meter, men det føles langt unna. Dessuten hater jeg busser. For mange mennesker.
LikerLikt av 1 person
Lykke til med busstur! Ta på headset og vær i din egen verden! Bare husk billett, det er visst mye kontroller om dagen.
LikerLiker