Hele regnbuen (Når jeg fyller år.)

Jeg satte meg ned, ganske sliten og velta. Dusjingen jeg trodde var planlagt, var på et annet tidspunkt. Jeg ble sliten, utmattet og alt jeg klarte å vise var et blått ansikt, ala blues. Kall meg indigo.

En natt var jeg rød. Noen hadde satt opp varmen på soverommet og jeg takler ikke sovne om jeg kjenner meg varm. Da kjenner jeg meg feit og vrir meg i beltene. Kall meg oksen Red bull, eller kanskje bare Ferdinand som lukter på blomstene.

Jeg klarer ikke å være aggressiv utenpå bestandig, men noen ganger, som om en veps har stukket meg, les: Ferdinand. Jeg så han illsint på julaften, etter at pakkene mine var åpnet. Det var papir i alle farger, pakker i alle fasonger. Som meg. Kall meg brun som når du blander alle fargene sammen. Bæsj!

Klokken ble halv åtte neste morgen og jeg lyste gult for en ny dag. Gjør deg klar. Jeg ser lilla nesa fra klovnen i barne-TV. Jeg reiser i tid og rom og livet er langt og jeg har forlatt lilla nese, egentlig. Jeg er voksen nå og det er en helt annen dag nå. Jeg har bursdag i dag og fyller 32. Hipp, hipp!

ballongerIllustrasjon: Lillycat Cerisedoll Lonette og foto og redigering av meg.

Det handler om å visualisere og se symbolikk i alt og ingenting. Det handler om å være meg. Det handler om å ha Asperger syndrom. Det handler om å bli verdsatt som den jeg er. Det handler om å ha bursdag, med ballonger i alle regnbuens farger. Smell. Gikk jeg på en?

Egentlig er det ganske stort at jeg fyller 32 år. Hvilken lege hadde trodd det? De tror fremdeles ikke jeg blir førti. Men jeg ble 32. Hurra!

Hvem hadde trodd jeg skulle bli bra av å drikke kull? Hvem hadde trodd jeg skulle stå på beina etter sondeernæringen i 2007? Hvem hadde trodd jeg skulle reise meg igjen etter utallige beltelegginger? Hvem hadde trodd jeg skulle overleve alle operasjonene med heklenåler og kulepenner gjennom kroppen?

Kanskje en ambulansesjåfør som kjørte fort nok med blålys og sirener. Kanskje en kirurg med aller beste fingerferdighet, en anestesilege og sykepleier som stod støtt og fikk meg trygt gjennom narkosene. Kanskje en lege som aldri sluttet å snakke med meg. Kanskje de tror, håper, ønsker, drømmer. Det er tid igjen å fylle opp. Jeg er ikke førti enda.   

Ikke alle med Asperger syndrom skader seg selv eller har Anoreksia Nervosa, som er to ting som kan ta knekken på meg. Mange lever mer normale liv. Det betyr ikke at det sosiale spillet er enkelt for dem. De jobber med det, strir med det og håndterer eller mislykkes i det på samme måte som meg.

Jeg har fått noen tilleggsvansker som går på livet løs. Gratulerer med dagen, Helene! Det kan bli din siste bursdag. Du er ett år nærmere førti. Men hei?! Jeg har vært gjennom hele spekteret av farger og tilstander, fra hvitt til sort, og i dag vil jeg bare feire.

Jeg har vært på flere sykehusavdelinger enn jeg kan telle. Jeg har hatt flere bekjente på Facebook enn i real life. Noen bryr seg om meg, og jeg bryr meg om dem. På dagen min får jeg også en bursdagsklem av mamma og pappa. Jeg er 32! 3+2=5. Jeg har tid igjen.

Reklamer

16 kommentarer om “Hele regnbuen (Når jeg fyller år.)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s