asperger syndrom · spesialinteresser

Spesialinteresser

Jeg har opp igjennom årene bundet meg sterkt til ting. Fra jeg var 8-19 spilte jeg klarinett i korps. Jeg spilte, enda jeg ikke fikk det til. Jeg kunne ikke koordinere beina når vi marsjerte og jeg klarte ikke alltid spille samtidig. Flere med Asperger syndrom sliter med koordinasjon. Jeg kunne heller ikke telle takten og var avhengig av at andre telte og begynte å spille i stykkene der vi skulle inn igjen. Mildt sagt: Vanskelig. Jeg spilte skuespill på denne vanskelige veien, trykket på klarinetten og lot som jeg spilte om jeg ikke klarte å henge med. Jeg var klarinetten. Jeg kunne ikke improvisere, jeg trengte forutsigbarheten på et noteark.

Da jeg kom på sykehus, handlet mye om det kreative. Jeg kunne skape. Jeg oppdaget det veldig fort. Jeg ble etterhvert spesielt god på det meste av håndarbeid og jeg lagde det utroligste. Jeg oppdaget så dukker, og ble hekta. Jeg kunne endelig kombinere fotointeressen min med noe! Dukkene kunne jeg handle til, kle opp, snakke med, snakke om, leve for, Jeg har laget denne filmen for å vise dukker i aksjon. Se med lyden på.

Det handler om dukker og foto nå, i tillegg til denne bloggen der jeg forsøker å opplyse om hvordan det kan være å ha Asperger syndrom. Har vi spesialinteresser, går mange av oss opp i dem. Vi tar ikke bare bilder på ferietur eller kommer inn etter en vellykket fotoseanse med 30 bilder. Vi tar hundrevis av bilder og kan sitte med dem i timesvis. Utholdenheten er absolutt til stede. Jeg er til stede. Paula Tilli plukker blåbær i ti timer om dagen. Det krever utholdenhet. Det krever oss.

Det omhandler å passe inn. Med dukkene, har jeg et miljø. Og jeg trives. Jeg passer også inn i samtaler når jeg vet hvor det er billigst yoghurt. Denne uka er det to halvlitere for tjue kroner på Prix og 10 x 125 ml for 60 på Obs. Det er fint å være opptatt av noe. Mange med aspergergruppa opp i ting. Klarinetten er med sårhet lagt i kjelleren. Jeg kunne jo ikke spille. Applaus; jeg innrømmer det.

Reklamer

En kommentar om “Spesialinteresser

  1. Jeg har også spilt klarinett i korps, og jeg likte det. Klarinetten var ikke mitt valg, mitt ønske var å spille fløyte. Korpset hadde behov for at jeg spilte klarinett, så da var det klarinett jeg fikk utdelt.

    I tillegg spiller jeg piano, men jeg trenger noter å spille etter, selv de gangene jeg har lært stykket utenat, sånn som måneskinnsonaten (den mest spilte delen av måneskinnsonaten). Jeg kan ikke den nå lenger, selv om jeg fremdeles har pianoet, jeg må nok da øve den inn på nytt, for pianoet får for det meste stå i fred, nå for tiden. Jeg gikk i lære for å spille piano fra jeg var 12 til jeg var 17, og pleide å øve ca. 1-2 timer hver dag. Ingen påla meg å øve, det var en interesse jeg selv hadde. Og det var min egen ide å få piano hjemme. Vi hadde orgel, men den lyden syntes jeg var så mekanisk, mens på pianoet kan man få lyden så myk man vil, hvis man har følsomt nok anslag, og det har jeg. Her er den.: https://www.youtube.com/watch?v=g2k5D-oq2hM

    En annen melodi jeg syns er veldig fin, og som er litt enklere, er denne her: https://www.youtube.com/watch?v=EzBUvVO3cBE

    Og denne her, fordi den er så drømmende, og minner meg om en serie for barn jeg så på tv, jeg tror kanskje den het den hvite stenen. https://www.youtube.com/watch?v=ZbfdNTBqnVM

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s