Jeg har ei gammel tante. Hun blir 86 år i dag. Vet du hvordan det er, å kjenne et gammelt menneske som ikke bruker mobiltelefon og Internett og selv ikke kunne besøke henne? Det er som i gamledager, bare at man ikke kan reise med bil eller tog eller buss eller før det igjen med hest og kjerre fordi jeg er innlagt på sykehus. Noen med Asperger syndrom har et sammensatt sykdomsbildet som gjør at de må bli ivaretatt på høyt omsorgsnivå.
Jeg kunne bestilt blomster, men fikk meg ikke til å gjøre det. Jeg fikk ikke det jeg ønsket meg til min bursdag. Jeg blir barnslig og klarer da ikke å bruke mange penger på blomster. Det blir ikke balanse hvis jeg gjør det. En stillongs fra Robert Pierre på Rema 1000 koster ikke det samme som en leveranse fra Mester Grønn. Noen med Asperger syndrom trenger at alle forhold er balanserte, man må gi å ta eksakt like mye. Det fungerer dårlig i praksis.
Jeg blottstiller meg. Jeg er helt ærlig om at sånn er det for meg. Jeg klarer ikke å balansere. Jeg vet ikke engang om jeg klarer å ringe. Hun ringte ikke på min dag, heller. Det er jeg som ringer. Det er jeg som kaster telefonen i veggen når de sier noe «feil». Det er jeg som faller sammen og kollapser. Jeg hadde sett for meg ei lue av Kari Traa. Det kom en blå stillongs. Frakt kroner 40. Jeg og bursdager er en dårlig kombinasjon. Men som mange med Asperger syndrom husker jeg datoer.
Jeg har en vakker, rund og blid tante. Jeg er glad i henne. Jeg er en milkshake av følelser. Det blir for mye, og noen blir kvalme (som av for mye milkshake) av alt jeg sier og alt jeg gjør. Jeg er. Helene er. Hun finnes. Og hun har ei gammel tante hun holder ad. Gratulerer med dagen, kjære tante ganske gammel og god.
Illustrasjon: Dukke av Lillycat Cerisedoll og røde roser.
aspergerinformator.com 