Uncategorized

Å forklare Asperger

Innlegget er skrevet på forhånd. Jeg tar noen dagers sykemelding.

Noen mennesker
får en fysiologisk sykdom. De får vite prognose og mulige utfall. Det er mye fakta å innhente, for eksempel om kreft eller ryggmargsbrokk. Man får forklaringer og holdepunkter og vet litt om hvordan livet kan arte seg videre.

Selv om Asperger syndrom ikke er livstruende, vil kjennskapen man får til at man har en livsvarig gjennomgripende utviklingsforstyrrelse nødvendigvis føre til at livet forandrer seg. Noen kan reagere med en depresjon, andre med en lettelse.

Det viktigste for meg, da jeg fikk diagnosen, var å få vite at det ikke var min skyld. Og jeg forstod gradvis mer om mer om hvorfor jeg er som jeg er. Det betyr ikke at det er greit å være meg, men det betyr at jeg må leve med min funksjonshemning. Jeg må lære meg å takle sosiale utfordringer og godta at jeg kanskje aldri blir forstått.

Det er allment akseptert at autisme ikke er en sykdom, men man er er uenige om det er en lidelse, et avvik – eller om det er en kultur (Mesibov 1997). Jeg synes autismespektertilstand er det mest dekkende begrepet, og det kan jeg forklare som en sosial, usynlig funksjonshemning.

Vi kan trenge gradvis påfyll av hva diagnosen inneholder, både av svakheter og styrker, og hvordan det påvirker hver enkelt av oss. Ingen med Asperger syndrom er helt like. Vi er enkeltindivider som alle andre. Vi tolker ofte bokstavelig, og om vi da ikke kjenner igjen ett spesifikt trekk ved diagnosen i oss selv, kan vi begynne å tvile på at vi har Asperger.

For å forstå diagnosen, kreves en avansert forståelse av seg selv og sine medmennesker. Man må vite hvorfor noen sier fraser vi ikke skjønner noe av, og lære oss å godta dem. De personlige komplikasjonene vi støter på, og får lyst til å dunke hodet i veggen av, må vi gradvis holde ut.

Sånn er det å ha Asperger syndrom, for meg. Jeg dunker hodet i vegger og gulv, både mentalt og fysisk. Jeg sliter med å holde på vennskap. Jeg sliter med å være venn med meg selv. Jeg sliter med uvenner. Jeg klarer ikke bli kvitt dem. De fleste Aspergere samler på noe. Jeg samler på dukker og mennesker. At man ikke kan samle på mennesker sier du? Du har helt rett, men jeg kan ikke gi slipp. Derfor sliter jeg med denne sorgen når mennesker avviser meg og beholder fiendene mine i arkivet. Jeg er avvist, avskåret og nedverdiget. Jeg har Asperger syndrom, egentlig. Jeg er et menneske jeg også. (Og noen ganger gjemmer jeg meg på gulvet.)

floorB

Reklamer

17 kommentarer om “Å forklare Asperger

  1. Å forklare Asperger, ja. Det er fint når man har klare parametre å følge. Når noe kan måles med tall, eller forklares med noen få ord. Men Asperger syndrom er jo en så kompleks nevrologisk, gjennomgripende tilstand, og som har så mange fasetter ved seg. Dette med at ingen er like, og at det er så bredt spekter av trekk vi deler, i større eller mindre grad, men også trekk vi ikke deler, gjør det vanskelig å beskrive denne utviklingsforstyrrelsen til andre, men også til en selv.

    Kjenner meg og igjen på det at man prøver å identifisere seg med alt man kommer av materiale om diagnosen, og når noe ikke matcher, begynner man å tvile. Liker også klare føringer, hva som er Asperger og hva som ikke er det. Når opplever komorbiditet, så oppstår det overlappinger, og det er lett å bli forvirret over hva som er hva. Dermed mister man oversikt, og det blir enda vanskeligere å identifisere hva Asperger syndrom virkelig er.

    Det vil nok fortsatt ta noen år før allmennvitenskapen har tatt oss igjen, og at det er kommet bred og nøyaktig informasjon om Asperger syndrom og autismespekter-diagnoser. I mellomtiden må vi bare stå sammen og prøve å forklare hvordan det er å være oss, om hvordan vi har det. Her synes jeg du gjør en uvurderlig jobb, i så måte. Du inspirerer meg til å trolig begynne å blogge selv.

    Likt av 3 personer

  2. Kjære, kjære deg, Helene. Det er helt greitt å samle på mennesker. Det er det vi gjør når vi ønsker å ha kontakt med noen. Jeg kan gjerne være en del av samlingen din 🙂 Ønsker deg God Bedring 🙂 Har lyst til å gi deg God Bedrings Klem, men vet ikke om du liker klemmer. Kjenner flere som ikke liker det og de harvikke asperger. Vi er alle forskjellige 🙂 Vi er alle mennesker 🙂

    Likt av 1 person

  3. Det gjorde vondt i magen å lese om deg i VG i dag. Jeg vil så gjerne gjøre deg godt, og gjøre deg glad, men jeg vet ikke hvordan. Men jeg vil fortelle deg no. At du lever har betydning. Hvis du dør mister verden noe. Noe vil mangle i min verden om du forsvinner. Jeg gleder meg til å finne nye blogginnlegg på bloggen din, å lese her inne er en interessant, lærerik og tidvis morsom pause i hverdagen. At du lever, at du tenker, at du skriver, påvirker meg og mitt liv. Jeg er glad for at du skriver, du er god til det. Jeg tror alt jeg lærer va å lese bloggen din gjør meg til et bedre, mer inkluderende og åpent medmenneske, og også til en bedre fremtidig psykolog. Jeg har ingen råd, og vet ikke hvordan du kan få det bedre, jeg skulle ønske jeg visste, og jeg skulle gjerne bidra til det om jeg kunne. Men jeg vet, og kan fortelle deg, at du har verdi.

    Likt av 1 person

  4. Hei! Har nå lest flere av innleggene, og du spør «Hva føler du nå?» Det vil jeg gjerne svare på! Blir kanskje litt «Hva tenker du nå?» For der første: Du er utrolig god til å skrive og sette ord på tanker og formidle hvordan du opplever livet! Synes også du har gode illustrasjoner! For det andre: Får vondt langt inni sjela av å lese beskrivelsene dine, følelsene av at livslysten er borte og da melder tankene seg, for det tredje: Kan det gjøres NOE for at du skal kjenne livet verdifullt? Er det noe som helst du tenker kan hjelpe? Tilslutt : Ønsker deg ALT godt! Håper du kan finne noe meningsfullt i alt det vanskelige! God klem (litt på avstand 🙂 )

    Likt av 1 person

  5. Hei! Jeg har ikke lest bloggen din før, men kom hit for første gang i dag. Har lest ganske mange innlegg nå og jeg fortsetter i morgen. Du skriver utrolig godt! Jeg skal kjøpe boken din og ser frem til å lese. Bloggen din er en blanding av informasjon, folkeopplysning og sann kunst, både ord og bilder.
    Jeg håper du får hjelp som hjelper snart. For jeg leste du skrev at du ikke fortjente å leve og at du dermed behandlet deg selv dårlig. Men det er klart du fortjener å leve. Men jeg vet at det er vanskelig. Å tro det, å vite det.

    Likt av 3 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s