Svart belte og anoreksi

Jeg har lest SVART BELTE av Marianne Clementine Håheim, utgitt av Forlaget Oktober. I kjent Oktober-stil er det en roman som skiller seg ut. Den går nesten ut av bokhylla av seg selv og skriker og skriver om å bli lest. Mens Marianne skreller av seg kroppsfettet og får dun på kroppen, sitter jeg i min egne anoreksikropp og leser.

Marianne er best, best på å ødelegge kroppen sin. Den sommeren med alle dyra og alle gropene og alle tankene. Den sommeren hun jobbet på hotellet til den sommeren hun ikke lenger kunne ta vare på seg. Den sommeren moren skriver inn vekt og mål etter fire måneder anoreksi mens jeg tenker hun sitter vondt i lenestolen eller bøyd over et gammelt skatoll.

De gangene hun gjemte poser med oppkast i klesskapet. De gangene jeg selv har gjemt sondemat i tomme brusflasker, gjort de fulle. De gangene hun holdt kjeft med munnen full av safari-kjeks og måtte si stopp til prosjekt perfekt (tynn). De gangene hun måtte gi etter for de som skapte henne med myke hender og kjærlighet. Hun kunne jobbet på gamlehjemmet.

Jeg tenker ofte på hvor jeg kunne jobbet. Kanskje i en redaksjon eller på et lite bibliotek. Eller hvorfor ikke et stort et, man hvisker der også. Jeg er så følsom på lyder, bla varsomt mellom hyllene og hvisk meg en morgendag på Deichmann. Deichmann er stort med en rekke filialer. Der håper jeg denne boka bor óg, så du kan lese ho. (Boka er på nynorsk.)

alice2

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s