Theory of mind

Barn med autisme har en forsinket utvikling i evnen til å dra slutninger om hva andre mennesker tenker/tror. Man må evne å forestille seg at andre mennesker har et indre liv med tanker, ønsker, følelser, tro og intensjoner for å handle fornuftig/berettiget i sosiale situasjoner. Dette kalles «Theroy of mind.»

Med Asperger syndrom, kan mange klare å handle rett i situasjoner som krever «theroy of mind,» men man kan noen ganger tro at andre tenker likt som seg selv, være godtroende og bli ført bak lyset.

Fra egen oppvekst, husker jeg at jeg, da jeg var omtrent ti år, fikk et kjærlighetsbrev i postkassa. En hemmelig person ville møte meg på broa der vi bodde klokken 20. En beundrer. Jeg ble i ekstase og viste kortet til mamma. Hun fikk stanset meg og sagt at de antakelig var noen som ville lure meg. Jeg kunne se broa fra huset vårt. Det kom ingen på broa. Mamma hadde rett.

«Vanlige» barn har utviklet god «theroy of mind» som fireåringer (Kari Steindal). Jeg hang litt etter. Jeg trodde noen var forelsket i meg. Var jeg dum? Naiv? Nei, bare litt annerledes. Jeg trodde menneskene mente det som stod skrevet med penn på et kort og ikke det de tenkte, som at jeg skulle stå ensom på broa og bli ledd av. Jeg kunne ikke tenke meg noe sånt. Det var helt utenfor min forestillingsevne. Jeg så lettere for meg et bryllup med kjærlighet i. Jeg hadde jo nettopp lest at han var forelska i meg.

(P.S I dag er bloggen ett år.)