asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Åpenhet – Å lukke en dør

Åpenhet innebærer å fortelle. Allerede som liten lærte jeg meg å legge bånd på meg. Det er klart at det noen ganger passer å fortelle og andre ganger ikke. Det siste året har jeg valgt å være åpen om Asperger syndrom og de andre diagnosene mine.

Men jeg forteller ikke alt, for ikke alle vil vite alt. Men bloggen min er et tilbud til de som vil vite mer. Den er ikke en fasit. Jeg er ikke Gud. Men jeg kan dele av hvordan det for meg er å leve med Asperger syndrom og tilleggsvansker.

Det er litt annerledes for meg enn for de med Asperger som klarer seg utenfor sykehus. Vi har likevel en del fellestrekk og jeg omgås mennesker jeg også, møter på sosiale utfordringer, kommunikasjonsvansker og noen ganger veggen. Krasj.

Når jeg merker at du bare er ute etter å kritisere meg, får jeg lyst til å lukke døren jeg åpnet i fjor. Jeg vil bli anonym. Jeg vil bli den sjenerte jenta som du ikke forstod dybden i. Jeg får lyst til å legge ned bloggen, legge ned meg. Kroppen min i senga. Lukke øynene, drømme meg vekk til en verden jeg ikke eksisterer i. En av tilleggsvanskene mine er suicidalitet.

Her kommer balanse inn. Jeg strever med balanse. Jeg trenger at når jeg gir noe, må jeg få noe tilbake. Og i alle fall ikke negativ kritikk mot det jeg tilbyr deg. Jeg er bare et enkeltmenneske som har noen utfordringer. Når jeg deler dem med deg, blir jeg sårbar. Les meg med omhu. Kommenter om du har noe godt å komme med.

Har du noe vondt du vil si meg, tenk etter om det er nødvendig å si det. Jeg er bare én jeg også, ikke et stort fellesskap som kan lene seg til hverandre. Og jeg husker det du kritiserer meg for bestandig og tar det helt personlig. Mange med Asperger syndrom har god hukommelse, og kritikk er noe som merker oss. Jeg faller når du merker meg. Jeg mener aldri å såre noen med bloggen min. Sårer jeg deg, sier jeg unnskyld!

factory-1184352_640Foto: Pixabay. Åpne og lukke dører, fra undergrunnen. 

Reklamer

14 kommentarer om “Åpenhet – Å lukke en dør

  1. Konstruktiv kritikk er kritikk overfor ting man kan gjøre noe med. Da må man vite forskjellen. Ellers kan det nokså fort bli som å be en rullestolbruker om å se å slutte å være så lat og bare sitte der. ❤

    Frans av Assisi sa at:
    "Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen."

    Likt av 3 personer

  2. Du og bør tenke over at du sårer andre når du kritiserer og tenke på at det er mennesker på andre siden av skjermen når du angriper folk i facebook grupper osv…

    Ville du likt å bli snakket til slik du selv snakker til enkelte du gjør på facebook? Jeg tror ikke det utifra det du skriver her. Og du nekter å be om unnskyldning om du sårer noen fordi du har asberger. Det er for dumt.

    Liker

  3. Nånei, du får ikke noen vonde ord av meg. Du vet hva jeg mener: du er en intellegent forfatter, og måten du skriver på er helt rå. Så jeg håper du aldri anonymiserer denne bloggen. Håper du greier å heve hodet ditt over simple kommentarer hvis de kommer. Stor klem fra forbipolene Helene

    Likt av 3 personer

  4. Synes du er kjempetøff som blogger åpent. Og det gir oss som leser et unikt innblikk i hvordan du (og kanskje også andre med aspergers) har det. Og så er du utrolig god til å skrive og formulere deg. Liker veldig godt måten du skriver på.

    Likt av 1 person

  5. Hei Helene. Ville bare si at det er så fryktelig galt at du ikke får ha hunden din der.De har jo både hunder og katter på enkelte sykehjem nettopp fordi det er så positivt for den psykiske helsen og da jeg var innlagt på psykiatrisk var de flere av de ansatte som hadde med seg hunden på jobb. Enkelte plasser er ikke dette et problem, men andre plasser er det det. Hvorfor er det slik? Jeg har selv mange års erfaring som singel og hadde da hadde jeg et godt og nært forhold til katten min og jeg vet hvor viktig det er for en dyreelsker å ha dyr rundt seg. At de ikke forstår hvor livsviktig dette er! Men vet du hva jeg gjorde i sommer? Jeg red på hest i fjellet! Det har jeg ikke gjort siden jeg var 12 år og nå er jeg 37. Jeg var med den fantastiske støttekontakten min på 22 og 4 damer i 60 årene som var mer eller mindre nybegynnere de også. De var så utrolig tøffe, da de falt av hesten børstet de bare av seg og klatret opp igjen.Det å komme seg opp hesten var forresten ikke helt enkelt. Vi har planlagt ny tur neste år i august og du er velkommen til å bli med hvis du skulle bli bedre til da. Det er en fantastisk opplevelse med naturen og hestene. Og selv om du har asberger har vi jo noe til felles som er kjærligheten til dyrene. Men det er bare hvis du vil altså. Jeg er forresten også flinkere til å skrive enn å snakke og jeg prater mer til dyr enn til mennesker. Jeg hadde blitt kjempegod om du ville skrive til meg. Jeg holder på å skrive ned livshistorien min skjønner du og jeg vil gjerne høres hva du synes

    Likt av 1 person

    1. Hei Mona! Takk for en fin melding. Det hørtes fint ut med en sånn sommer, men det blir nok ikke noe av på lang tid enda. Men jeg leser gjerne om din! Og klart jeg vil lære om livet ditt. Bare skriv til meg på helenelar@gmail.com om du har lyst.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s