Jeg ser!

Sansene mine er høyt utviklet. Jeg sjeler og er nærsynt, men ser likevel detaljer, de små forskjellene. Jeg så at taxikortet vi bruker i drosja hadde fått litt nytt design, enda jeg aldri har holdt det i mine hender. Personalet så spørrende ut da jeg konstaterte at vi hadde nytt kort. Jeg hadde rett. 

Fordi jeg ser detaljer går jeg glipp av helheten. Men jeg har sett alle de små bitene som utgjør den, unntatt øynene dine. Jeg har sett hva du har på deg, hvor i rommet du befinner deg, hvor stor stua er, hvor man fliser det er på baderommet mellom toalettrullholderen og kortveggen, hvor mye skjegget ditt har vokst, om du har fått farge av sola og om du har klippet håret. Hårklippen var kanskje en del av en større bytur. Kjøpte du sko og? Har du de på vet jeg det.

Når jeg lukker øynene, ser jeg ikke blomster og bier eller sauer på beite. Jeg ser små ting fra dagen min som har gjort meg urolig. Det kan være et bilde av at du sier en setning jeg ikke likte å høre, som at du sa prosit og flyttet oppmerksomheten over på meg da jeg nøs. Det kan være bilder av en chat på Facebook som ikke gikk etter boka. 

Det kan være summen av en kostliste utregnet på papiret. Det kan være deg i shorts for første gang i år, med lyserosa bein under og bein i nesa. Lukt og se! Jeg skjønner at jeg har bommet på sesongen i boblejakka mi. Jeg ser den også, svart med en liten Timberland-logo, mens du snart viser meg  bikinilinje og snakker om sommerkroppen som får meg til å bli redd for kaloriene mine. Jeg må spise, smake, svelge. Jeg ser eplet du erstattet lunsjen med og det trigger meg.