asperger syndrom

Kognitivt

I dag ser jeg på et perspektiv ved Asperger syndrom – hvordan noen av oss fungerer kognitivt, inkludert meg selv og bruker meg selv som et levende eksempel. Hva bryr jeg meg om, hvordan tenker jeg, hva husker jeg og hvordan samhandler jeg? Kanskje oppdager du noe du kjenner igjen. Kanskje blir det bare svada. Jeg gjør et forsøk. Den som prøver kan feile, men det er bedre enn å passivt aldri bli forstått. Fra Wikipedia:

Kognisjon (fra latin: Cognitio erkjennelse) viser innen moderne psykologi og nevrologi til temaer som oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, avgjørelser («decision making»), resonnering, språk og kommunikasjon.

Jeg leser bøker hovedsakelig for informasjonens skyld, ikke for det skjønnlitterære. Det er for fint, for vakkert, å kaste bort tiden min liksom – på noe som er fint, noe jeg ikke fortjener. Men vent litt. Stopp en halv. Jeg liker at det er noe jeg kan kjenne meg igjen i og dra nytte av. Derfor leser jeg tunge faktabøker om Asperger syndrom.

Jeg leser også lettere bøker om andre psykiske temaer. Jeg er veldig interessert! Men ikke så mye i det mellommenneskelige. Fantasi appellerer heller ikke til meg. Jeg må styre fantasien selv, ikke leve i andres fantasier. Eventyrpregede fortellinger og filmer som Ringenes herre interesser meg ikke i det hele tatt.

Hukommelsen min, fra lang tid tilbake, er stor. Jeg husker at naboen tre hus nedenfor alltid kjørte Volvo. Jeg husker at sykepleieren sølte biola med bringebær i 2007. Jeg husker telefonnummeret vi hadde da jeg vokste opp: 63878666. Jeg husker at en sykepleier hadde lånt sønnen sin buff i 2006, svart med små figurer, da det var helt nytt og moderne. Jeg bruker fortsatt buff og jeg trenger en buffer for:

I sosial lek, lekte jeg best med yngre, der jeg kunne styre leken. Det kan jeg ikke lenger. Det er ikke mange som er med på leken min. Jeg laget min egen fantasilek og lekte den. Der var stort sett ikke andre barn med, bare da jeg lekte med småungene i borettslaget og kommanderte dem. Jeg hadde få venner på min egen alder, og det er forståelig. Jeg skjønner det nå. Ingen vil være med på bare min fantasi. Jeg tålte ikke andres fantasi! Den var så uforutsigbar. Jeg trenger klare regler å forholde meg til.

I sosialt samspill, faller jeg ofte utenfor. Jeg blir hun lille jenta med kameraet i hendene om jeg er så heldig at jeg har fått med meg kameraet ut. Uten kameraet kjenner jeg meg helt naken. Det er ganske rart å snakke uten klær på seg, og slik kjennes det. Kan du kjenne det på samme måte?

Jeg sliter med å snakke og å forestille meg hvordan den andre parten i samtalen har det. Jeg blir fort sikker på at han eller henne er sint på meg. Det er best å stoppe mens leken er god, og jeg avslutter ofte besøkene mine raskt. Blir gjestene sittende en halvtime, blir jeg rastløs og redd. Jeg har ikke mer å si!

elliot1.jpgBildet er et produkt av å ha kamera i hendene, vann på asfalten og tanker om å skape noe ut av nesten ingenting. Dukken fikk bare en passiv rolle, lik jeg er passiv tilskuer til at livet mitt forsvinner mellom fingrene på meg. Jeg fanger kameraet igjen og blir i ett med meg selv. Hei! Velkommen til min tenkte verden. I sosial lek, treffes vi på Facebook og Instagram og mitt i en setning med emotion icons.

Reklamer

2 kommentarer om “Kognitivt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s