Ansvarliggjøring

Asperger syndrom er ikke trass. Det er ikke vond vilje. Det er ikke ondskap. Det er en annen måte å fungere på. Når jeg har det vanskelig, synes jeg det er veldig vanskelig at de som jobber med sånne som meg, er i overkant blide. Har de i tillegg kost seg med en kopp kaffe, kan jeg velte.

I går var en sånn dag. Det bygget seg opp og jeg hørte latteren til den ene sykepleieren som ekko i hodet mitt. Under fototiden min snakket de så mye at jeg ikke klarte å konsentrere meg. Det var om det glade liv i Spania, som hun så klart skulle til til helga. Men det er ikke poenget. Poenget er hvordan min oppførsel ble håndtert.

Etter et toalettbesøk veltet jeg kaffekoppen hennes, som det var bittelitt igjen i, i stolen. Selvsagt ikke en god gjerning, men jeg trengte det for å oppnå en balanse mellom det blide, hyggelige feriehumøret hennes og min tragedie.

Det ble forlanget at jeg skulle tørke opp. Da lukker jeg ned. Da går det ikke å samarbeide med meg. Sinnet som ble vist overfor meg, blir helt feil. Jeg håndterer det ikke. Jeg blir tre år og hjelpesløs. Som andre treåringer, klarer jeg ikke tenke på noe annet enn at hun ble sint på meg og at jeg var feil.

Jeg tørket ikke opp og en taushet la seg i rommet resten av kvelden. Vi kom oss ikke på nett igjen. Kjeft gir til opplysning resignasjon. Jeg plasserer ikke skyld. Jeg bare observerer at det ikke virker å kjefte på meg. Jeg blir bare verdiløs og misforstått, sett fra mitt perspektiv og det er det perspektivet jeg har.


Bilde: Pixabay

Reklamer

5 kommentarer om “Ansvarliggjøring

  1. Jeg syns ikke det var noe rart at du reagerte sånn som du gjorde, det er menneskelig, og hvorfor skulle de forstyrre deg i din fototid? Hva i all verden ER det med disse plaprende nevrotypikerne, hvorfor kan de ikke skjønne sin egen besøkelsestid? De tingene du driver med, er like viktige som hennes ferieplaner, og hvorfor skulle hun nå snakke om dem akkurat mens du drev på med ditt, da? ❤

    Vel kan det synes ålreit å kunne snakke om sine ferieplaner, men hvorfor akkurat da?

    Selv ville jeg nok ikke veltet noen kaffekopp, men det kan tenkes jeg ville prøvd å gi uttrykk for å ville kunne konsentrere meg om det jeg skriver, kanskje, kanskje ikke for så å bli respektert i det mitt enkle ønske, fordi assistenten MÅ ha greie på noe akkurat der og da, og det enda vi har laget prosedyrer som hun kan bruke hvis jeg ikke er tilgjengelig mentalt.

    Hvis jeg skriver, noen ganger når jeg skriver til deg, blant annet, så kan jeg også bli forstyrret, og da er det som å røske meg milelangt vekk fra tankesettet mitt, og jeg må så bruke tid på å finne det igjen. Derfor liker jeg best å skrive til deg når det ikke er andre til stede, for ellers så forstyrrer assistenten min meg stadig vekk med spørsmål om ting og tang. Så jeg skjønner deg veldig godt, jeg! ❤

    Her en video om autistiske episoder (meltdowns), og etter det, en video om hvordan det kan oppstå hos mennesker som ikke i utgangspunktet er noe som helst voldelige, men som kan reagere voldelig på en situasjon som utfordrer både rettferdighetssans og i det hele tatt indikerer grusom oppførsel overfor et barn som er autistisk og som ikke har godt nok språk for å kunne gi uttrykk for det. Du har godt nok språk, men det er ikke alltid lett, allikevel, å kunne uttrykke seg bra nok, antakelig? Du har jo ikke valgt situasjonen du er satt i, egentlig, det ble sånn fordi du ble syk, for anoreksi er vitterlig en sykdom, iblant alle de andre tillegg du har til asperger. Sånn at jeg syns nok de rundt deg bør være klar over at de er inntrengere på ditt territorium? Vel, det var vel kanskje de tanker jeg har rundt det, det er mulig jeg tar feil, men slik tenker jeg altså om det. ❤

    Likt av 1 person

    • Jeg burde selvfølgelig ikke velte kaffekopper, men det er en måte å håndtere ubalansen på. Ja, de skravler i vei når de er sammen, disse nevrotypiske. Og noen ganger kan jeg delta, men ikke alltid. Noen ganger har jeg nok med å være til stede. Og når jeg driver med mitt i de ti minuttene, kunne man kanskje håpe at jeg fikk litt ro. Ro, ro til fiskeskjær. Jeg vet de ikke mente det vondt, men det gjør vondt for meg.

      Likt av 1 person

  2. Har du prøvd å vise de dette innlegget? Og husk det jeg sa på facebook: Øvelse gjør mester, øv deg på å kommunisere, og å si hva du mener. Det er vanskelig å t ahensyn til noe man ikke vet vettu 🙂 Lykke til! Og jeg heier på deg 😀

    Likt av 2 personer

  3. Tilbaketråkk: De gode egenskapene | aspergerinformator

  4. Jeg tenker det samme som Stine over her: Sier du tydelig til dem som er rundt deg at du ønsker RO og IKKE FORSTYRR når du holder på med de tingene som er viktige for deg? HVIS du sier fra, og de likevel skravler, – kan det klages til noen?

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s