Ukens fotoutfordring med Marthe fra bloggen Livets rose er til ordet annerledes. Ta en potet. Tenk deg at du kan bruke den til alt. Ta meg, et annerledes menneske. Bruk meg som du vil. Kok meg eller grill meg på rist. La meg være fleksibel, et øyeblikk! Enkel å ha med å gjøre. Akkurat som nypotene: Kan spises med skall.
Skal(l), skal ikke være lett å være menneske. Jeg veier i det minste lett. Jeg er ikke en byrde fysisk. Men likevel kommer min funksjon til kort og jeg er ikke lenger potet, kan ikke brukes til alt. Nærmere til ingenting. Jeg kan ikke jobbe, kan ikke føde et barn. Men jeg vil oppdra deg!
Jeg vil oppdra deg til å ikke dømme, til å være overbærende og til å drømme om en venn som meg. Drømme om at jeg betyr noe for deg. Selv om vi med Asperger ofte er mye alene, vil vi gjerne ha venner. Noen som er der, trofaste. De som ikke går fra oss om vi stiller urimelige krav. Uten dommerfløyte eller buing. Så «fader» jeg meg selv ut. Vi skal alle dø en dag mens andre spiser poteter med kniv og gaffel. 
Modellene kommer fra Irinaminiatures på Etsy.
Ta en potet
aspergerinformator.com 
Takk for nok et fint bidrag i fotoutfordringen vår, Helene! Flotte bilder 🙂
Jeg er glad for at du er et annerledes menneske, for at vi begge er det. Selv om jeg vet det også kan være vanskelig.
Jeg tror ikke man trenger å være helt som en potet, å kunne brukes til alt. Jeg ønsker i hvert fall ikke å være så fleksibel. Jeg vil heller være en søtpotet kanskje, den bruker ikke folk til like mye. Men om jeg ønsker det, kan jeg også være fleksibel – brukes til mye. Men da er det et valg.
Du betyr mye for for meg akkurat slik du er! Jeg ville ikke endret noe som helst ved deg, om jeg så kunne. Utenom å gjøre hverdagen lettere for deg. For personligheten din og du er fin akkurat sånn som du er. Unik ❤
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for en gripende kommentar! Nå tar jeg grep og skynder meg inn i bloggen din. Jeg har ikke kommet så langt enda i dag.
LikerLikt av 1 person