Du glitrende

God jul! Har du sett Tre nøtter til Askepott? Dagens tema i fotoutfordringen med Livets rose, er jul, med alle sine trær, gaver, nisser, unger og tradisjoner. Vi glemmer nesten Jesus-barnet oppi det hele men husker Reisen til Julestjernen. Ironi?

Når jeg tenker på jul, har jeg med meg mye av gårsdagen. Den der vi pyntet tre, så kvelden før kvelden med Grevinnen og hovmesteren og bare gledet oss. Så kom selve julaften med gaver, her i sølvpapir, og mat. Jeg har en gang spist julemiddag jeg også!Bildet over viser meg i aksjon, etter den årlige pyntingen. Året er 2011. Nå er jeg ikke hjemme lenger i julen. Jeg har blitt for unormal, for selvskadende, for syk, for «meg».  Jeg kan delta mindre, men radisjon tro husker mange av oss mye fra julehøytiden og har det lagret på harddisken. Til minne. (Som et fotografi). Knips, les videre.

Julen var noe av det beste jeg visste. Og vet. Jeg koser meg fortsatt med å gi gaver og å høre julemusikk. Jeg koser meg med miniatyrtrær og lar dukkene være meg. Les spesialinteresse. Hei, jeg er rett bakom treet og smiler med redigert farge i fjeset. Saturation. Gledelig jul! Tar meg med. Så tenner vi alle lys, slik at mørket holder seg ute. Stemningen stiger, vi har klemt på alle pakkene, tent grana og hører snart Sølvguttene synge julen inn. Du setter deg ved et dekket bord og spiser – sprø svor eller skjelvende lutefisk? Jeg er gelé i beina, må sette meg ned å puste litt mens jeg kjenner julestemningen bred seg i avdelingen. Det er ikke til å misforstå; jula er (til) for alle. (Frisk som syk, rik som fattig.) Fredelig jul.

Dukke av Dust of doll.