Hun snur seg i senga, dytter dyna til side. Ingenting er vanlig. Alt er uvanlig; som en sykehusseng. Den har hjul og elektrisk heving der puta skal ligge. Så sitter hun oppe, uten å bruke en magemuskel. Hvis jeg vil.
Jeg graver i pysjen. Jeg griper etter en bandasje. Ønsker å være naken, helt naken som Eva i bibelen. Sitte i Evas drakt. Så naturlig, så uten kjemikaler.
Men jeg får frokosten min; noe som skal ligne på en pudding, noen tørre knekkebrød og et beger med medisiner. Jeg sitter og svelger unna.
Det er arbeidsdag og det er det i grunnen hver dag. Jeg jobber med å overleve og alt jeg drømmer om er en hverdag med
striskjorte og havrelefse. Eller havregrøt da, vi lever jo i 2017.
Foto: Pixbay.
Denne teksten inngår i skriveutfordringen jeg har med Marthe i Livets rose, og temaet var «hverdagen».
aspergerinformator.com 
Dette var en fin tekst. En fin «innpakning» av hverdagen. Vet ikke hva annet jeg kan si enn at det var en knakende god tekst! Du er flink til å skrive godt både med korte og lengre tekster. Dette var en liten perle, i et stort arkiv med velvalgte ord. Noen ganger blar jeg tilbake i innleggene dine. Leser de igjen, ser noe nytt, tenker noe annet. Du får meg til å tenke, gå dypere, reflektere – og det er det ikke alle som får til.
🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for kjempekompliment! Jeg er glad jeg nådde frem til deg. Og forhåpentligvis noen flere. Jeg sitter og skriver til et annet tema nå. Det er som om skrivingen er lettere å bryne seg på enn bildene i dag, selv om jeg jo har fotografert i to økter. Orker bare ikke å redigere, vurdere, velge. Bare skrive på strak arm.
LikerLikt av 1 person