Mobbeboka – en bok som bør stå i alle ungdomshjem

Humanist forlag har kommet med en veldig viktig bok. Den heter Mobbeboka – Alt du lurer på, men ikke tør å spørre om og er laget for ungdom. Hvorfor det er så viktig? Fordi det preger livet til den som blir mobbet og de som mobber, og fordi mobbing og ensomhet er hovedårsaken til at barn og unge dropper ut av skolen. Det er egentlig ironisk, at der man møter vennene sine er der man er så ensom at man heller vil mure seg inne hjemme.

Mobbeekspert Kristin Oudmayer besvarer spørsmål om mobbing og du som leser får vite hva du kan gjøre hvis du blir mobbet eller vil hjelpe en venn. Det er også tips til voksne om hvordan være et godt forbilde. Voksne har et ansvar, både for å inkludere i et fellesskap og til å varsle når noen blir dårlig behandlet.

Mange som er litt annerledes, blir ofte mobbet. Det betyr ikke at det er deres skyld at de blir mobbeofre. Likevel har mange mobbeofre en skyldfølelse. Det kommer jeg tilbake til. Med Asperger syndrom prøvde jeg faktisk å passe inn (altså ikke være annerledes). Jeg var likevel hun som bokstavlig talt ble slått i ryggen. Det skjedde hver gang T.A gikk forbi pulten min i klasserommet. Det var aldri noen som sa noe da. Det var bare et slag. Andre ganger, dyttet de eller slang kommentarer. Jeg har tommeltott som E.T og bollemus.

Det er ikke greit å mobbe noen fordi de er annerledes. Det vet alle som snakker om mobbing, både ofre og mobbere. Det er derfor det er så skyldbeulagt og tabu å snakke om mobbing, noen steder. Man vil ikke tyste på hverandre. Man vil ikke være sladrehank (skal selv ha bank) og skolene vil ofte fremstå som mobbefrie og kan skyve episoder under teppet, pynte på sannheten, tenke at det er jo bare ungdomsklikker. Mobbedommen i Malvik er et godt eksempel på at mobbing kan gå veldig langt, så langt at mennesker blir syke av det og noen blir stilt til retten.

Kan jeg mobbe noen uten at jeg vet det? Er det greit å prioritere meg selv og vennene mine, eller er jeg med på å stenge andre ute da? Er det min egen feil at jeg blir mobbet? Dette er spørsmål du finner igjen i boka. Og jeg kjenner at jeg trenger svar! Jeg har jo også vært med på å holde noen utenfor de få gangene jeg har vært innenfor. Og det har kjentes godt, det å bytte plass et øyeblikk. Jeg valgte med vilje ikke å snakke med hun mest ensomme i gangen. Hun de sa så stygge ting om. Jeg vet ikke om det gjør meg til en ond person, eller bare et menneske som strever med å ta plassen sin.

Jeg vil slutte å mobbe, hva gjør jeg? Leser en bok og blir litt klokere. (Og slutter å kalle folk systematisk for hore eller drittsekk. Det må jeg jobbe med.)