Noen husker kanskje matkrig fra leirskole der alle kaster vilt rundt seg og målet er å være den villeste som treffer nerden midt i fjeset. Men foreldre til barn med Asperger syndrom opplever en annen krig, hver dag. De er kanskje til og med foreldre til «nerden», den som man må kjempe for at skal få ha venner. Men det er en annen historie.
Noen med Asperger har nemlig spisevansker og foreldrene opplever en kamp hver dag ved middagsbordet. Disse barna tåler ikke at ulike matvarer berører hverandre. I filmen the imitation game fra andre verdenskrig, tåler ikke hovedpersonen Alan at gulrøtter blander seg med erter. Orange skal være for seg. Grønt skal være for seg. Så enkelt, men så vanskelig å gjennomføre når noen serverer deg.
Andre igjen, som Patrick i boka Nysgjerrigper spiser maten i alfabetisk rekkefølge. Sjokoladepudding før tunfisksalat. Alt annet blir feil og man får ikke spist noe som helst om man ikke får følge sin regide, tvangsmessige spising. Mat som man egentlig hadde lyst på og behov for i søpla fordi det krøller seg i hodet.
Jeg har aldri hatt disse to scenarioene av spisevansker, men mat har vært vanskelig selv om jeg har elsket ost, vafler og Gud vet ikke hva. Til tross for min hengivenhet for god mat, har jeg altså hatt det vanskelig. Kunne du se det? Antakelig ikke.
Som barn var jeg bare hun som ikke spiste matpakka og gjemte/glemte den i sekken. Det handlet om å ikke ja noe å fortelle, annet enn at jeg var ekkelt menneske som spiste. Jeg kunne derimot ta opp matpakka om jeg hadde noe spesielt på, som danskepølse. Da hadde jeg en historie. Eller baguette, da var det noe luksus ved meg.
Som voksen, utviklet jeg anoreksi og fler og fler matvarer ble forbudte og kaloritelling ble en særinteresse. Ta opp kampen med oss og maten vår, før vi blir for tynne. Grip inn; sørg for at vi spiser selv om du ikke tror der er noe problem for oss i hverdagen. Vi kan holde problemer rimelig godt skjult, enten det er spisevegring, frykt for å være menneske eller behov for sortering og systematisering i matveien vår.
Men møt oss på halvveien; la oss spise på en særegen måte bare vi får i oss nok. Iskrem før kjøttkaker med brun saus er ok. Ok? Vi er ikke sære og vrange av vond vilje. Tvert imot. Det er bare tunga som slår krøll på seg. Eller noe sånt. Noen får også brekninger av ulike konsistenser på grunn av sensitive sanser. Jeg liker ikke sterk mat og til og med ketchup står av og til på lista over sterk mat.
Foto: Pixabay
aspergerinformator.com 
Jeg har masse mat jeg ikke klarer å spise pga konsistensen. Maten bare vokser og vokser inne i munnen min og jeg må tvinge meg til å svelge. Men noen ganger må jeg bare spytte ut. Da er det godt å ha papir-servietter.
Det kunne være skikkelig frustrerende for foreldrene mine som hadde vokst opp med sult. De hadde ikke særlig penger å rutte med da jeg var liten. Etter hvert gikk det seg til. Jeg tok ikke det jeg ikke klarte å spise, og de protesterte ikke om jeg spiste maten i en bestemt rekkefølge.
LikerLikt av 1 person