Tilbakegløtt og diagnosesetting

Unnskyld for alt vi har sagt til deg, sier legen, ser på meg og er helt alvorlig for tre år siden. Mener du det, mener du det? Ja, han mener det. Ingenting i ansiktet hans tyder på løgn, samme hvor mye jeg prøver å tolke mellom ordene hans, mellom leppene, inn til tungen som formet ordene og smilet er bare ikke der. Ikke engang et glimt i øyet. I alle fall ikke som jeg kan forstå.

Diagnosen har falt fra himmelen til jorden. Vi vet nå, nå vet vi endelig! Det som lærerne mine på barneskolen skulle visst, og hjulpet meg med å håndtere, leve med og dyrke de positive egenskapene ved. Jeg er ikke bare umoden eller vrien. Vi vet nå at jeg har diagnose ICD F.84.5 Asperger syndrom, en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse på autismespekteret som gjør kommunikasjon og relasjon vanskelig.

Vent litt, det foregår en begrepsforvirring jeg vil benytte anledningen til å lufte. Det er to diagnosesystemer i Sverige som bruker begrepet ulikt, og vi nærmer oss en endring også her i Norge. I det ene diagnosesystemet i Sverige, ICD (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems) har jeg som jeg skrev Aspergers syndrom.

Men i det andre, DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), brukes ikke lengre forskjellige begrep for Aspergers syndrom, autistiskt syndrom og atypisk autisme. De heter nå alle «autisme». Dette er delvis på grunn av at man ikke har kunnet definere noen tydlige skillelinjer mellom de tre.

Jeg vrir på meg, strekker ut hånda, trosser at jeg ikke liker kroppskontakt og håndhilser på den nye legen min mens vi venter på videre sam-arbeid. For arbeid er det, det å leve med diagnoser i tvangspsykiatrien og hverdagen generelt sett. «Unnskyld for alt vi sa til deg…» sa ekslegen; men jeg kan tilgi og vi kan se fremover, enige om at vi er uenige, ser livet fra ulikt perspektiv og fungerer annerledes enn hverandre.

Annerledes. Figur: irinaminiatures . Canon 100 mm macro L-serie.

Advertisements

3 thoughts on “Tilbakegløtt og diagnosesetting

  1. Det var sikkert en viktig hendelse for deg, også en lettelse, da du fikk en sikker diagnose. Bare synd det tok så lang tid. Vi som arbeider med barn trenger all den kunnskapen vi kan få for å hjelpe barn som er annerledes å få det best mulig i hverdagen i samspill med jevnaldrende og med de voksne. Heldigvis er det større kunnskap nå enn da du vokste opp, og du bidrar til å spre verdifull kunnskap som forhåpentligvis gjør at andre annerledes-barn ikke må vente til voksen alder for å oppleve forståelse og få hjelp og tilrettelegging fra omgivelsene.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s