Avblomstret

Som et epletre stod jeg i blomst. Jeg hadde former. Jeg hadde framtidsutsikter. Jeg flyttet til Volda for å studere journalistikk. Jeg var stolt over det jeg hadde oppnådd. Nå skulle vi snart høste trær. Høsten kom med studiestart, en krasj og snart psykolog. Året var 2003.

Jeg har fra da definitivt sluttet å blomstre. Drømmene er ikke holdt ved like, vannet og stelt med. Jeg bærer ikke på andre frukter enn bloggen og bøkene mine, der kan du hente inn og lage eplekake eller noe sånt mer is til. Selv om jeg har anoreksi og ikke spiser et vanlig kosthold, husker jeg med mitt identiske minne smakene og konsistensen på de fleste matvarer. Spør meg om Brie.

Jeg var ute her om dagen og fanget at høsten snart er her. Tenk krabber i ei teine, epler og pærer på trærne og hjemmelaget saft på kjøkkenbenken. Rosene er blomstret av på det vi kan kalle en busk jeg festet til kameraets minnebrikke. Jeg vet ikke hva vi kan kalle meg, kanskje et tre uten frukter, blomster eller blader. Bare stammen står igjen, veiet og funnet for lett, vaier i vinden så lett. Kroppen er bare et tomt skall som huser demoner i hodet mitt. Konklusjon: Vissen og avblomstret.

Advertisements

5 thoughts on “Avblomstret

  1. Det er vondt å lese om drømmer som visner før de får blomstre. Jeg kjenner på alvoret i ordene dine.
    Samtidig: ordene dine blomstrer og bærer frukt.
    Når du skriver om epler her – kiler det i munnvikene mine.
    Det å plukke og spise et eple – nestenmodent.
    Rett fra treet. Helt seg seg selv.
    Det har forventning i seg – gjenkjennelse – overraskelse.
    Omtrent som å åpne og lese i bloggen din.
    Jeg setter stor pris på ordene dine!

    Likt av 1 person

  2. Sterk lesing! Men du er så mye, mye mer enn bare en trestamme. Jeg ser stadig de fargerike og vakre blomstene som blomstrer i deg. Selv om fremtiden ikke ble slikt du hadde tenkt, kan den fortsatt være noe du kan høste fruktene av tror jeg.

    Du er en vakker blomst 🌻

    Likt av 1 person

  3. Hva skal jeg si? Du formidler så fint, men det med trestammen er jeg ikke enig i! Det er fint at du kan skrive om ting her på Bloggen din,at du får ut tankene dine, at du former alt om til ord….
    Jeg tenker at ei jente med så mange tanker og gode beskrivelser av livet, bør ha muligheter til å blomstre igjen! Med riktig hjelp blir det blomster og ikke avblomstrede rosebusker….DU HAR LIVETS RETT ❤ ❤ ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s