Det er vanskelig når jeg ikke blir tatt alvorlig når jeg «klikker» eller har det man kan kalle en meltdown, et aggresjonsutbrudd eller en episode, ofte fremkalt av for mange inntrykk, impulser eller følelser.
Det er vanskelig og triggende når folk ber meg vokse opp, sier at jeg er voksen nå og at jeg må slutte å være så barnslig når jeg agerer. Det er ikke sånn det egentlig er, det er ikke sånn at jeg ikke har vokst opp og må vokse opp. Det føles derfor veldig frustrerende at folk sier slike ting. Jeg er jo opptatt av sannhet, ærlighet og forståelse.
Det samme triggende er det med spørsmål som: «Hva vil du oppnå?» mens det står på. Jeg vil ikke oppnå noe som helst annet enn å finne igjen balansen, og for å finne den, trenger jeg kanskje å rive i filler hele avisa eller knuse alle knekkebrødene eller skrike og slå som en drittunge.
Men det er nettopp det jeg ikke er, drittunge altså, eller barnslig eller uoppdragen. Jeg er en sårbar voksenperson med lite respekt for meg selv. Derfor trenger jeg at du respekterer meg.
aspergerinformator.com 
Det er derfor jeg leser det du skriver; jeg prøver å forstå hvorfor slikt skjer. Jeg skjønner at det du vil oppnå er likevekt igjen, det jeg ikke greier skjønne er mangelen på selvbeherskelse. For det er det som skiller barn og voksne, tenker jeg, når noen synes du er en drittunge, jeg vet jo også at det er forskjellen på de som er syke og de som fungerer mer «normalt». Og nå er jeg ærlig, kanskje ikke så forståelsesfull (men jeg prøver, som du også sikkert gjør), men det er sannheten. Nå trigger jeg muligens en ny meltdown, men hvordan kan man hjelpe deg å få respekt for deg selv, eller andre å få respekt for deg når du ikke har respekt for andre? Når sønnen min hadde knust alt av vegger og dører og hendene bare var laser igjen, så var det min tur til å lappe sammen igjen. Han og leiligheten. Enda jeg visste hvor stolt han var av egen leilighet, og nøye med eget utseende, så ble det mer og mer tydelig at det var bare nødreparasjoner, og det gjorde han enda mer deprimert når han også innså alt arbeidet han hadde skapt for meg. Hvorfor ødelegge slik for seg selv? Hvorfor ødelegge så mye rundt deg når du selv ser etterpå hvor trasig det ble? Det er det jeg aldri fikk vite før kroppen hans ga opp. Kjære deg, om du visste hvor gjerne jeg skulle holdt omkring deg, blåst på det vonde og sagt at det går over, selv om jeg vet det ikke er sant at alt går over. Men tenk om det hadde vært nok til å skape balanse når livet blir for vanskelig, det å vite at det er noen som er glad i deg og ønsker deg alt vel? PS Jeg har stor respekt for deg som forfatter!
LikerLikt av 1 person
Takk for ærligheten i innleggene dine. Det verste jeg kan høre er at jeg må «ta meg sammen» eller «skjerpe meg» når jeg er sinna og trist. Det finnes virkelig ikke noe som tenner sinnet eller tristheten mer enn det, akkurat som at personen som forteller meg deg undergraver følelsene mine og ber meg om å gjøre det samme. I natt er jeg på jobb og jeg kjenner jeg skal bruke tid på å lese meg bakover i bloggen din ❤
En tanke jeg fikk etter å ha lest "about" siden din.. har du sett netflixserien Atypical? I så fall, hva synes du? Er den gjenkjennelig i måten autisme blir fremstilt?
Klemklem fra Nadia
LikerLikt av 1 person
Kjære Nadia. Så godt å lese en lang kommentar fra deg. Da jubler hjertet litt, fordi jeg blir mindre ensom da. Jeg har sett Atypical og liker den. Den er morsom, samtidig som den ikke gjør narr av. Jeg skal se den omigjen. Jeg har også anmeldt den i bloggen min her: https://aspergerinformator.com/?s=atypical
LikerLiker
åh, hjertesmelt ❤ Jeg er alltid tilgjengelig på ett eller annet vis, om du føler deg ensom. Skriv bare til meg enten her eller på facebooksiden min, så kan vi sjelevrenges litt.
Takk for lenke til anmeldelsen din av Atypical – den skal jeg sjekke ut! Klemklem
LikerLiker
Halloen 😊
Det er alltid godt og gå inn på bloggen din og lese. Føler det hjelper meg og forstå meg selv, også kjenne på at eg ikke er alene om problemer jeg har. Det å lese alt du skriver hjelper meg mer en det eg klare å forklare. Det gjør at eg får tro på meg selv.
Tusen takk ♥
Hilsen Rannveig Beate 😊
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk for god tilbakemelding. Jeg fortsetter å skrive, og håper du fortsatt får forståelse og fellesskapsfølelse. Jeg tror det er viktig for oss med diagnose like mye som for andre. Kanskje til og med mer.
LikerLikt av 1 person