«En aspergergreie.» #desemberfortellinger 3

Jeg satt og skrev en julemail om jula til en forfatter, ja vi forfattere finner vennskap i hverandre selv om vi har Asperger syndrom og du kanskje tenker at vi ikke har venner eller er så sosiale. Vi skriver en hel masse til hverandre. Også om jula. Og vi kan skrive på julaften, for for oss, er jul så mye mer enn noen datoer. Det er tradisjon, rutine og ritualer hele reisen, ikke til julestjernen men til julehøytid.

Forfatteren fortalte, skriftlig såklart, at det er en aspergergreie dette med jul. Enten så er jul vanskelig for oss eller så elsker personen på autismespekteret julen. Det er fordi jul er tradisjon, rutine og ritualer tror jeg. Jeg elsker den nettopp for det, mens andre hater den fordi det er andre rutiner enn hverdagen byr opp til dansJeg tar en liten piruett på trygg grunn. Jula kjenner jeg ut og inn, fra første åpning av julekalenderen til jeg sovner etter julemat og gaver på julaften.

Jul er forutsigbar kalender. Jul er en luke for hver dag og jeg finner glede i hvert øyeblikk, ned i juletrefoten og opp i toppen. Jul er lilla og rød. Jul er lys og lenker. Jul er glitter og finstas og nisser og grøt. Jul er ribbe eller pinnekjøtt eller noe annet som man verdsetter å spise år etter år. Det er da tradisjonene blir så viktige å tviholde på for noen og enhver. De som ikke bryr seg til vanlig, om det er kjøttboller eller kylling.

Nå bryr de seg. Det er jul! Jeg fryder meg sammen med dere. Og det er så fint at noen er like opptatt av detaljene som meg i juletiden. Det har noe å si om stjerna lyser øverst på treet, bakken er snøhvit eller om surkålen er passe sursøt, sånne ting vanlige mennesker ikke stopper opp ved til vanlig.

Da jeg vokste opp, kan jeg trekke fram noen juleritualer fra. Da var det å legge pakker under treet lille julaften etter å ha pyntet dette berømmelige treet vi synger du grønne glitrende til. Alt er glitrende, ja du Strålende jul! er en sang. Gulvene var vasket med grønnsåpe kanskje dagen før. Det luktet fett og godt. Fettet på juleribba ble til sprø svor da sølvguttene sang julaften.

Ja, vi har vel alle sånne minner, syndromer eller ei, men det var tryggheten og bærebjelken for meg. Og jeg våget å danse, jeg som føler meg så klumsete, støvledansen til The Julekalender – en tradisjon jeg har fått i de senere år, eller vi, broren min og jeg. Jeg vil alltid være søstera di!

Jul er familie. Jul er nøtter. Både quiz og sånne til å spise. Og man trenger ikke kunne svare. Hvis man ikke vet svaret, kan man putte en kake i munn eller slurpe til seg litt julebrus. Det er så mange avledningsmanøvrer man kan ta til i jula, som: Se, der ute er nissen! Et lite utsagn i den ene tiden av året jeg ikke tenker å dø. Julen er liv laga av familiehygge, for de av oss som et velsignet med å oppleve den sånn, julen altså, familien, gavene, nøttene og nissen.

Og så skriver jeg til forfatteren som deler samme juleglede som meg, mellom grøt og ribbe. Det har blitt vanlig å gå innom innboksen og ønske hverandre en riktig god julefeiring. Et superlynraskt julekort på direkten. Kort oppsummert; enten så er jul vanskelig eller vi elsker den fordi jul er:
Tradisjon, rutine og ritualer!

bloggvinter2

Reklamer

3 kommentarer om “«En aspergergreie.» #desemberfortellinger 3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s